«Er vi mennesker vår egen verste fiende?» Skuespiller Sigve Bøe stilte spørsmålet da han han opptrådte på et fullstappet «Klimapoesi i Bikuben»-arrangement i går formiddag. Det er del av Klimafestivalen §112, der Besteforeldrenes klimaaksjon samarbeider med Det Norske Teatret og har hatt liknende formiddagstreff hver dag hele uka. Mange har funnet veien for høre på opplesninger og konserter og foredrag, og for å delta i samtalene etterpå.
I forbindelse med Klimafestivalen 2018 inviterte SPIRE og Besteforeldreaksjonen til en kveld der vi vendte blikket ut mot den store verden. Hele 50 bergensere fant veien en sen fredagskveld for å se dokumentaren «Sunshine Stories» – fortellinger fra den afrikanske landsbygda om solenergiens frigjørende kraft. Filmskaper Jill Johannessen fortalte om sine opplevelser i Afrika, mens Kai Grieg fra FN-sambandet holdt et foredrag om FNs bærekraftsmål.
Verdens byer står for 70 prosent av klimagassutslippene. Derfor har byene også en avgjørende rolle i løsningen på klimaproblemene. Det sa Lan Marie Nguyen Berg i Drammen kirkeforum i går. Medarrrangører var Naturvernforbundet, Besteforeldrenes klimaaksjon og Fagforbundet, og møtet var et ledd i den lokale Klimafestivalen. Salen var fullpakket med over hundre deltakere, som ønsket den uredde unge politikeren velkommen med rungende og langvarig applaus.
Frå fagleg hald er det eit alminneleg synspunkt at dommen bør ankast, seier jussprofessor Inge Lorange Backer til Dag og Tid, i ein større reportasje avisa har om klimarettssaka. Det som har skapt mest diskusjon i dei juridiske miljøa, er at tingrettsdommen ser vekk frå utsleppa frå eksportert olje og gass. Det er den svakaste sida ved dommen, meiner Backer. Han får støtte frå kollega Jan Fridthjof Bernt, som kallar det «fullstendig skivebom».
I dommen fra Oslo tingrett er flere vesentlige forhold ikke blitt tilstrekkelig vurdert, hevder styremedlem i Besteforeldreaksjonen, Gunnar Kvåle i en kronikk i Bergens Tidende. Retten legger til grunn at det ikke skal tas hensyn til utslipp fra norsk olje andre steder i verden. Men også våre egne utslipp er langt over det forsvarlige. «23. konsesjonsrunde bidrar til å øke klimautslippene i en tid da Norge har forpliktet seg, gjennom bl.a. Parisavtalen, til en sterk reduksjon.»
Visesanger og artist Birgitte Grimstad skal fortelle hvordan det er å være albatross på åpningsdagen for «Klima og Lyrikk»-uka i Bikuben på Det Norske Teatret, der Besteforeldrenes klimaaksjon står for innholdet. Det skjer mandag 22. januar kl. 12.00-12.30, og blir en improvisert sketsj fra forestillingen «Jeg vil høre havet» som gikk i Malersalen på Nationaltheatret sist høst. Med seg vil Birgitte ha noen av ungdommene som var med i denne forestillingen.
Et tjuetalls fredsaktivister – mest eldre og mest kvinner – var i går ettermiddag samlet i Norlis bokhandel på Torgallmenningen i Bergen. Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) åpnet årets klimafestival i byen med en utstilling om krig, klima og miljø. – Har du tenkt over at militærvesenet, som skal beskytte oss, bidrar til å ødelegge livsgrunnlaget for kommende generasjoner? spurte Susanne Urban i sin appell til frammøtte og forbipasserende.
«Militær og miljø» er etter manges mening et fortiet problem – noe man ikke skal snakke om fordi det gjelder Forsvaret. Likevel har det vært tatt opp som viktig tema på klimafestivalene i Oslo. Så også i år, da de fire organisasjonene Besteforeldrenes klimaaksjon, Natur og Ungdom, Nei til Atomvåpen og IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet) sto bak et vellykket møte på Eldorado Bokhandel 17. januar med mange deltakere og stort engasjement.
På sin webside forteller James Hansen – verdenskjent klimaforsker og aktivist – at global snittemperatur i 2017 nå er beregnet til å være den nest høyeste som noen gang er målt. Sammenlignet med perioden 1880-1920, som kan regnes som tilsvarende førindustriell tid, lå temperaturen i 2017 over med hele 1.17°Celsius. Og til forskjell fra det historiske rekordåret 2016 var det dette året ingen ekstraeffekt fra det tropiske El Niño-fenomenet.
I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har lagt fram, heter det at de vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren». Målet skal være 40 prosent innblanding innen 2030. Men satsingen på biodrivstoff har møtt sterk kritikk de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Mange mener det vil øke snarere enn redusere utslippene. I tillegg kommer arealkonflikter som kan bli store.
