Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker seg «en stigende karbonavgift med sosialt rettferdig fordeling», ifølge vedtak på årsmøtet 2018. Bak formuleringen ligger en strid om virkemidler, der tilhengerne av «KAF» er på offensiven. De mener avgifter med tilbakefordeling er det som skal til for å få et grønt skifte, med oppslutning fra folk flest – fordi det lønner seg også økonomisk.
Undervisningsdirektoratet arbeider med kompetansemål for fagene i ny læreplan for skolen, og har åpnet for at alle kan komme med innspill. Det har den pensjonerte læreren Ellen Schei Tveitdal benyttet seg av. I sin høringsuttalelse ser hun på hvordan det legges til rette for undervisning om global oppvarming og konsekvenser av det som skjer på planeten vår. – Enkelt sagt er det ikke godt nok, sier hun.
I løpet av de 30 årene Norge har hatt en offisiell klimapolitikk, har det meste gått feil vei. Utslippene har økt, og ledende norske politikere står i spagat mellom å være opptatt av miljø og klima – og pumpe opp olje og gass for alle penga. Dette har miljødebattanten Eivind Trædal skrevet en meget leseverdig bok om, mener siviløkonom og besteforeldreaktivist Harald Smedal i Bergen.
Kanskje jeg bør starte «Bestemødre for elbil», sier Anne Brit Narum. Hun er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon siden starten, og det var miljøhensyn som førte til at hun for halvannet år siden – i en alder av 73 – valgte å kvitte seg med sin gamle eksosbil, forteller hun i et langt og morsomt portrettintervju på elbil.no.«Jeg ser jo hvor verden er på vei. Det ville vært helt tullete å kjøpe fossilbil.»
Torsdag var leder Steinar Winther Christensen og andre besteforeldre tilstede på den ukentlige markeringen foran Stortinget: “Sammen for et klimabudsjett”. Til bladet «Journalen» (OsloMet) sier Christensen at besteforeldregenerasjonen er spesielt egnet til å samarbeide med barn og unge i klimabevegelsen. – Vår jobb er å vise solidaritet med fremtidige generasjoner, våre barn og barnebarn.
Kan vi bli mer effektive og hardtslående klimaaktivister på vegne av våre barnebarn? Det var det store diskusjonsspørsmålet på landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon i september. Vi sier vi ønsker å «inspirere, overbevise og presse myndighetene til en klimapolitikk som reduserer utslippene til et nivå som er forenlig med et varig trygt liv på jorda». Men hvordan får vi resultater!
Besteforeldrenes klimaaksjon har sendt brev med klimapolitikk-forslag til alle lokale partilag i Buskerud. I klimapolitikken kan kommunen være en viktig aktør, understrekes det. Til avisen Fremtiden i Drammen sier Elisabeth Briseid at det nå er klart for de fleste at vi står i en miljø- og klimakrise. Hun minner om den nye rapporten fra FN som viser hva som kan skje om vi ikke handler raskt og effektivt.
Nestleder Gro Nylander fra Besteforeldrenes klimaaksjon var den som høstet mest applaus for sin fortelling og levende engasjement da den første «talanoadialog» ble arrangert på Stortinget torsdag forrige uke. Det er øystaten Fiji som har tatt initiativ til dialoger om klimaproblemene, der politikere, forskere og organisasjoner møtes for «å dele fortellinger, bygge tillit og finne løsninger sammen».
På meg virker det som hun er bekymra for at global klimapolitikk skal lykkes, slik at Norge må omstille seg, sier professor Kristoffer Rypdal, etter å ha lest innlegget «Balanse i steget» som stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) har hatt i en rekke aviser landet rundt. Hun advarer mot raske endringer som kan skape problemer for oljenæringa. Rypdal svarer henne i Nordlys.
Unge mennesker vil bli hardt rammet av global oppvarming. Likevel har de fleste påfallende dårlige kunnskaper om det som skjer, fastslår Svein Tveitdal. Sammen med Sigbjørn Mostue har han besøkt over 60 skoler med foredraget «Håp eller katastrofe». Han forstår lærere som kvier seg for å fortelle hvor alvorlig situasjonen faktisk er. – Men det er nødvendig å si sannheten. Alt annet er å svikte de unge.
