Flere tiår med ambisiøse klimamål har ikke gitt resultater. Fortsatt fullt kjør i oljeleting og bygging av utslippsbomber som motorveier og nye rullebaner fører oss i feil retning og hindrer måloppnåelse, skriver Gunnar Kvåle i en kronikk i Bergens Tidende. «For å skape endring må vi snakke sant om klimasituasjonen og gjøre hva som må til for å nå vedtatte klimamål uten videre forsinkelse.»

Den siste klimarapporten frå FN viser at mykje kan gå gale om vi ikkje klarar å halde den globale oppvarminga under 1,5 grader. Det kan bety katastrofe for vår sivilisasjon, seier Bodvar Sonstad til Avisa Valdres. Som frontfigur for Besteforeldreaksjonen oppfordrar den pensjonerte legen sine sambygdingar til å tenkje seg om og ta klimaval i kvardagen. Ikkje så vanskeleg som mange trur!

Besteforeldreaksjonens Fri-Februar-kampanje oppfordrer til å ta litt fri fra vanlige forbruksvaner. – Vi ønsker å bidra med det lille vi kan. Men vi er ingen forbudsklubb, forsikrer Gro Nylander når Bærum Budstikka er på besøk og får møte noen av aktivistvennene hennes. Koblinger mellom holdninger og handlinger er nøkkelen når vi skal skape endringer, sier en av dem, Borger Lenth, til avisen.

Vi besteforeldre er optimister, sier lokallagsleder Linda Parr i en stor og flott reportasje om Besteforeldrenes klimaaksjon i Pensjonisten, bladet til Pensjonistforbundet. Optimismen er knyttet til erfaring av og vissheten om at samfunnet lar seg endre. – Blir vi mange nok bak kravet om det vi vet er en nødvendig kursendring, blir det også enklere for politikerne å ta de modige beslutningene.

Universitetsbladet På Høyden har i ein serie artiklar sett søkelys på reisevanar og manglande klimatiltak i universitets- og høgskulesektoren, og særleg Universitetet i Bergen. Der er festtalane og planstrategiane fulle av formuleringar om berekraft, medan rektor og tilsette flyg meir enn nokon gong. Men på høgskulen i Sogndal har dei ein forskar som tek tog i staden for fly til konferansar i Japan.

Fri-Februar-kampanjen med fokus på forbruk og frivillige klimatiltak vert helst velkomen av mange. Mellom dei er Gunnar Kartveit på Radøy i Nordhordland. Han jobbar i Kirkens Nødhjelp, der dei oppmodar folk til «grøn faste». – Det dreier seg om å sjå seg sjølv og eigne val i ein større samanheng, seier han. Vi treng gode sirklar der den einskilde betyr noko, så desse kampanjane går fint saman.

Hva kan hver og en av oss bidra med for å nå klimamålene? Svært lite, vil nok mange mene. Men det er feil, sier professor Carlo Aall. Sammen med forskere i flere andre europeiske land har han gått i dialog med vanlige husholdninger. Det viser seg at de fleste forholdsvis enkelt kan redusere sitt klimafotavtrykk med rundt 25 prosent. Med en dose «frivillig tvang» kan det bli 50 prosent.

Vil du være med Besteforeldrenes klimaaksjon å gi vår overbelastede klode en liten håndsrekning? Da kan du bli med på vår Fri-Februar-kampanje der vi deler gode forslag og tips om gjennomførbare seire for klima og miljø i hverdagen! Forbruksendringer har ikke bare en viktig symbolverdi, – forskning viser at det kan ha stor betydning for å få til de raske utslippskuttene vi trenger.

Espen Barth Eide har forsøkt å reise en debatt i Arbeiderpartiet om oljepolitikken, men ble straks forsøkt skutt ned av partiledelsen. Mange har reagert på dette, og i dag har to av veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon et innlegg i Klassekampen. «De som tror at en nødvendig og legitim debatt kan stoppes ved å legge partipolitisk lokk på den, har noe å lære av historien», advarer de.

Trenger vi økonomisk vekst, eller bør vi ha andre mål for utviklingen av samfunnet vårt, spør Werner Christie, tidligere helseminister og medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon. Hva er sammenhengen mellom vekst og ødeleggelse av klima, miljø og biologisk mangfold? Ville vi takle tidens utfordringer bedre hvis vi brydde oss mindre om økonomiske mål og mer om fellesskap og «well-being»?