Økonomer har hatt ulikt syn på hvordan klimaendringer påvirker økonomien. Det er likevel enighet om at betydelige utslippskutt er nødvendig: – Å hindre ukontrollert global oppvarming er ikke bare moralsk nødvendig, det er også god økonomisk fornuft. En ny studie bekrefter dette, forteller professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Det konkluderes med at verdensøkonomien er sannsynligvis tjent med å begrense global temperaturstigning til 1,5°C.
Besteforeldre og barn sto side om side på Oslo kommunes store årlige miljøfestival Mitt grønne Oslo, lørdag 2. juni. Besteforeldrenes klimaaksjon og Miljøagentene hadde stands ved siden av hverandre og kunne samarbeide. Hos BKA kunne barn og voksne fotograferes sammen med et skilt om at de ville gjøre Oslo enda grønnere. Ja, byen har jo allerede fått anerkjennelse for sin grønnhet ved å bli kåret til Europas grønne hovedstad i 2019.
«Besteforeldrene på Nordre» er blitt et begrep i Trondheim. Der dukker de opp rett som de er, på gata med sine plakater og bannere og løpesedler – og ikke minst med sine fengende og muntre sanger, som ofte har ganske hardtslående politisk innhold. Men når de blir presentert i siste nummer av Strindheim kirkeblad, legger de vekt på at Besteforeldrenes klimaaksjon er åpen for alle, også for dem som ikke kan tenke seg å være med og stå på gata eller synge.
«Dagens voksne lever som om ingenting har skjedd. Mens de skylder på Trump eller noen andre, stjeler de framtidsutsiktene fra oss unge», heter det i appellen fra «5.juni-bevegelsen» som vil demonstrere i Bergen på Verdens Miljødag under paroler som «Stopp klimaranet» og «Nok bla-bla-bla». – Det er forståelig, sier grunnlegger av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. Miljø og klima er blitt et politikkområde der gapet mellom ord og handling bare har blitt større.
Når Pål Berrefjord skal presentere sin kampanje for å få togturen Bergen – Oslo ned i fire timer, tenker han tilbake på 1990, da 2000 ungdommer omringet Hotell Norge og skrek «bla – bla – bla» til politikerne som var der for å forberede verdenskonferansen for miljø. – Gjennomføringskraften har vært elendig, sier han. Men nå inviterer vi alle til å være være med på et konkret prosjekt som gjør en forskjell. Hvis unge og eldre står sammen, kan det endelig begynne å skje noe!
Statoil – eh, Equinor – er i ferd med å havne i en ny internasjonal miljøkonflikt, denne gangen ved å bore etter olje i et marint verneområde utenfor det sørlige Australia. Lokalsamfunn, fiskere, turistnæring og urfolksledere ønsker dem vekk og frykter et oljeutslipp skal ødelegge deres livsgrunnlag. Miljøorganisasjonene protesterer. Det skjer bare to år etter at selskapet trakk seg ut av den sterkt klima- og naturskadelige tjæresandvirksomheten i Canada.
Ole Mathismoen og Jenny Jordahl har skrevet Boken med stor B, som inneholder alt som et barn (og de fleste voksne) trenger å vite «om natur og miljø og sånt»: Grønne greier (Ena forlag / Vigmostad og Bjørke og Aftenposten junior, 2018). Mange vil kjenne Ole Mathismoen som har skrevet om miljø i flere år. Noen av oss stiftet også bekjentskap med Jenny Jordahl da hun holdt oss oppdatert med festlige tegninger fra Paris under klimatoppmøtet i 2015.
På kort tid er alle blitt oppmerksom på, og i økende grad bekymra for plastproblemet. Folk går mann av huse for å rydde strender for all plasten vi kan se, mens forskere advarer mot alt vi ikke kan se. Men hva gjør verdens plastindustri? Jo, der øker investeringene og planlagt produksjon dramatisk! Elisabeth Tveter Briseid fra Besteforeldreaksjonen skriver i Drammens Tidende og mener politikerne må komme på banen på en helt annen måte enn i dag.
Besteforeldreaksjonens kontaktperson på Helgeland, Tone Toft, er også sterkt engasjert for klassisk naturvern. For henne er dette to sider av samme sak og et spørsmål om rettferdighet og langsiktighet. «Min generasjon har hatt god tilgang på uberørt natur. Vi har en plikt til å sørge for at også fremtidens generasjoner kan leve sine liv på en friskmeldt klode», skriver hun i et innlegg Rana Blad, for å stoppe gruveplanene i Nasafjell på grensa mot Sverige.
Det er vanskelig å få tak på hva regjeringen og stortingsflertallet vil etter den nye klimameldingen, sier Erik Martiniussen, kommunikasjonssjef i Greenpeace Norge og forfatter av bok om «Klimapolitikken som forsvant». – Men dersom det er rett, at vi nå ikke skal ha noen nasjonale mål for utslippskutt, er det jo ille. Det betyr at norsk klimapolitikk forblir like flytende og utydelig som den har vært, i en situasjon der det trengs tydelighet og lederskap.
