Den globale klimapolitikken følger ikke Parisavtalen, men har satt oss på kurs mot en reell oppvarming på 3-4 grader, fastslo Svein Tveitdal i en oppsummering av klimasituasjonen ved årsskiftet. Han er tidligere FN-direktør og var leder for Klimavalg 2013-kampanjen. Etter den brennhete sommeren er han alvorlig bekymret. – Vi kan stå foran raske endringer inn i det ukjente. Ingen, verken forskere, bønder eller forsikringsbransje har erfaring med en verden så varm som i dag.

At du som enkeltperson flyferierer verden rundt, kan synes ubetydelig i den store sammenheng. «Flyet går jo likevel», som noen sier. Men vi vet bedre. Problemet er at vi ikke gjør som vi vet, men slik alle andre gjør. Skal det bli forandring, må det restriksjoner til, mener Ruth Baumberger. Røykelov og forbud mot tobakksreklame har snart gjort oss til et røykfritt folk, enda så hekta mange var. Kanskje veien å gå også for å få bukt med andre skadelige vaner? Som flyreising?

Ekstremtørken som har rammet Nord-Europa er ingen tilfeldighet, og beskjeden fra klimaforskerne er klar: De gamle vær-rekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer. I så fall er problemene vi nå opplever, bare en forsmak på hva vi har i vente hvis høyt utviklede samfunn ikke legger om kursen, og våre ledende politikere fortsetter å undervurdere hvilke kraftfulle tiltak som er nødvendige. Klimadebattant Gunnar Kvåle karakteriserer dem som «lett-fornektere».

Det er svært viktig at medlemstallet i Besteforeldrenes klimaaksjon blir større slik at vi kan øke presset på politikerne, sier nestleder Gro Nylander. – Jeg tror at den tørken vi nå opplever, har vært en vekker for mange og et varsko om at vi må få et taktskifte i klimapolitikken. Min egen erfaring er at mange faktisk er glad for å bli spurt om å melde seg inn. Det gir en mulighet for å vise at man bryr seg og er med og tar ansvar – som tenkende, eldre mennesker.

«De neste to årene er avgjørende for klodens klima», sa klimaminister Elvestuen til Klassekampen under et besøk på Svalbard. «Om ikke konkrete tiltak settes inn, og de ulike nasjonene blir enige, blir framtida uforutsigbar, varm og problematisk.» Han sier også at «Norge ønsker en fortsatt ledende rolle i klimaforhandlingene». I en kommentar viser to fra Besteforeldreaksjonen at Norge ikke har mye å skilte med så langt. Elvestuen har en viktig og tung jobb foran seg.

Velstand og rikdom er ikke for alle. Overfloden hos oss bygger på at vi eksporterer problemene til land med svake krav til miljø og arbeidsvilkår. «Handlemåten vi som deltar på solsiden har internalisert, går ut på at vi gjør mot andre det vi ikke vil at de skal gjøre mot oss; mens det vi tillater oss, er det vi forbyr andre», skriver moralfilosof Arne Johan Vetlesen. Men med klimakrisen, som er global, innhentes vi og kan ikke lenger la de andre ta støyten alene.

Den amerikanske skuespilleren Leonardo DiCaprio er også kjent for sitt miljøengasjement. Han er utnevnt til FN-ambassadør for klimaspørsmål og brukte to år på å lage dokumentarfilmen «Før syndefloden», som nå kan sees på NRK. – Jeg er ikke mer optimistisk enn før, men er begynt å tro at vi mennesker kan gjøre en forskjell, sier DiCaprio. Det er ikke for sent, men folk må vekkes og tenkemåten må endres. Det håper han filmen kan være et bidrag til.

CO₂-innnholdet i atmosfæren fortsetter å øke, i samme tempo som før. Men hva betyr det, og hvordan påvirker det klodens klima? I artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en innføring i klimaforskningen og global oppvarming. Klimasystemet er komplekst, og det er mye usikkerhet i beregningene våre, sier han. Det som likevel er sikkert, er at situasjonen er alvorlig og vil bli alvorligere for hvert år som går uten effektive mottiltak.

Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å redusere klimafotavtrykket. Derimot er det svært få som forsker på de klima-negative holdningene og den mentaliteten som leder til fornekting av  klimatrusselen som realitet. Et unntak er den svenske psykologen Kirsti Jylhä, som har skrevet en avhandling om “kllimafornektingens ideologiske røtter”. Den har fått mye oppmerksomhet i vårt naboland.

Forskere lønnet av oljeindustrien – og av amerikanske tenketanker finansiert av oljeindustrien – blir godt betalt for å underslå fakta om global oppvarming. Dokumenterte klimaendringer blir fornektet og klimaforskere utsatt for svertekampanjer. Det dreier seg om gjentatte bevisste løgner og forvrengninger gjennom flere tiår, viser The Guardians anerkjente klima- og miljøjournalist Oliver Milman, i en grundig artikkel som er gjengitt i ABC Nyheter 14. juli.