Unge mennesker vil bli hardt rammet av global oppvarming. Likevel har de fleste påfallende dårlige kunnskaper om det som skjer, fastslår Svein Tveitdal. Sammen med Sigbjørn Mostue har han besøkt over 60 skoler med foredraget «Håp eller katastrofe». Han forstår lærere som kvier seg for å fortelle hvor alvorlig situasjonen faktisk er. – Men det er nødvendig å si sannheten. Alt annet er å svikte de unge.
Styret i det nystifta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon utfordrer Tromsø på kommunens klimaplan. I et lengre innlegg i Nordlys stiller de spørsmål ved forutsetningene for planen og forholdet mellom mål og midler. De oppfordrer byens politikere til å trekke innbyggerne mer med i det forebyggende klimaarbeidet, men også i påkrevde tilpasninger til de klimaendringene som allerede er underveis.
Rapporten fra FNs klimapanel om «Global Warming of 1.5 °C» har fått mye oppmerksomhet. Men hva er hovedpunktene, og hva innebærer de for Norge og norsk politikk? Det har Harold Leffertstra sett nærmere på. Han er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon.
”Det er en deilig sommerdag med sol. En svak vind rusker meg i håret. Jeg har gått til skogs alene, for av og til synes jeg det er så fint. Å være for meg selv litt. Helst i skogen. Og nå er jeg kommet fram til det stedet jeg synes er aller finest: Ved et lite vann. Her pleier jeg å sitte inntil en bergvegg, vendt mot sola. Av og til tenner jeg bål her. Men i dag er det deilig bare å sitte og kjenne sola varme kroppen …
Kommune- og fylkestingsvalg står for døra, og partiene er full i gang med programarbeidet. I den forbindelse sender Besteforeldreaksjonen brev til programkomiteene med politikkforslag. Pensjonert miljøkoordinator Per Hjalmar Svae i Hordaland tror vi kan nå fram med dette, sier han. – Alle har fått med seg advarslene fra FNs klimapanel. Alle spør hva som kan gjøres. Vi gir dem noen av svarene.
Norges CO2-utslipp er blant de høyeste i Europa, viser professor Helge Drange i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Nå tar han til orde for at landet vårt må få en uavhengig faglig gruppe som gjennomgår og reviderer klimaregnskapene til regjeringen. Beslutningstakerne trenger å bli utfordret når det gjelder å svare på misforholdet mellom klimamål og resultater, sier han til Ukeavisen Ledelse.
Den 29 okt. møter 21 unge amerikanske saksøkere i U.S. District Court of Oregon. Da starter deres historiske klimasøksmål mot president Trump. De hevder at regjeringens politikk fremmer klimaendringene, følgelig bryter regjeringen ungdommenes grunnlovfestete rett til «life, liberty and property», samtidig som den svikter sin plikt til å forvalte vitale naturressurser på vegne av landets borgere.
«For mennesker å forurense klodens vann, jord, luft og liv, er kriminelt.» Sitatet stammer ikke fra noen rabiat aktivist, men fra Pave Frans og Laudato Si´ – «miljøboka» som ble lansert i 2015. For William Lafferty, tidligere leder av forskningsprogrammet ProSus for bærekraftig utvikling, har det gitt nytt håp for framtida å lese pavens ord akkurat nå – på det sannsynligvis viktigste tidspunkt i vår historie.
Med sitt «ja til bompenger» har Besteforeldrenes klimaaksjon overrasket mange. Alle skjønner at framtiden for barnebarna har noe å gjøre med sykkelveier og kollektivtrafikk og minsking av utslippene. Men trenger Besteforeldrene å mene noe om hvordan dette skal finansieres og hvem som skal betale? Er det ikke nok å peke på behovet? Det har Elisabeth Briseid skrevet om i Drammens Tidende.
Hva kan jeg gjøre? Hvor viktig og meningsfylt er det at du og jeg prøver å leve mest mulig miljøvennlig? Kan personliggjøring av problemene bli til surmaga moralisme og føre til at vi glemmer de overordna politiske spørsmålene – eller er det heller slik at det ene forsterker det andre? Forfatter og foredragsholder Per Bjørn Foros prøver å rydde litt i egne tanker om dette – og kanskje i våre?
