– Tenk at noen som er så ung, kan si så mye klokt! Det var en av reaksjonene som kom på leder i FIVH, Anja Bakken Riise og foredraget hennes for landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon. Hun var invitert for å snakke om «Mine utfordringer til BKA», og la særlig vekt på behovet for at norsk miljøbevegelse må vokse. – Målet bør være at bortimot alle nordmenn er medlem av en miljøorganisasjon.
I dag åpner det ekstraordinære klimatoppmøtet i New York. Statsledere som bare kommer for å snakke og ikke levere, er ikke velkomne, sier FNs generalsekretær. I Dagbladet stiller 17 organisasjoner seg bak et brev og en bønn til statsminister Erna Solberg, om å pakke kofferten med ny, effektiv klimapolitikk. «Parisavtalen er meningsløs hvis vi ikke viser ambisjoner gjennom handling.»
– Takk for valget og for tilliten! Jeg synes det er deilig å være tilbake, og gleder meg til å være med å gjøre en innsats for barnebarna, ikke minst nå da det skjer så mye. Bente Bakke fra Son har også tidligere vært med i landsstyret for Besteforeldrenes klimaaksjon, og blir en av fem kvinner i et styre med like mange menn. De to andre nye er Wenche Cumming fra Vesterålen og Eva Ormåsen fra Hedmark.
Landsmøtet i Besteforeldrenes klimaaksjon er nå i full gang, og hundre aktivister fra hele landet er samlet på Haraldsheim vandrerheim på Sinsen i Oslo. De ble hilst velkommen av ordfører Marianne Borgen (SV). Barnas rettigheter har alltid vært min viktigste drivkraft i politikken, sa hun, til stor applaus fra forsamlingen. – Hvis vi lager et godt samfunn for barn, så blir det et bra samfunn for alle.
Skal verdens landarealer bindes til luksus for middelklassen – biodrivstoff og overforbruk av kjøtt – eller livsnødvendig mat for de fattige? Dette er noe av det vi blir utfordret på av FNs klimapanel, sier Harold Leffertstra. Han gir oss en innføring i rapporten om landarealer og klima, som ser på hva som må til for å stoppe skadene fra menneskelig aktivitet. Blant annet må vi endre matvaner.
Hvis du tror at klimafornekterne bare er en gjeng stabeiser som nekter å akseptere vitenskapelige fakta, må du tro om igjen. Dette dreier seg om en velorganisert samfunnsfiendtlig desinformasjons-kampanje, finansiert av kull- og oljekapitalen, med noen av verdens mest reaksjonære regimer i ryggen. Og de har drevet med dette lenge, forteller pensjonert universitetslektor Sven Åke Bjørke i Arendal.
Global oppvarming vil føre til at mange europeiske byer i 2050 vil få et klima som om de lå 1000 kilometer lenger sør. Oslo vil bli som Bratislava, viser beregninger gjort av sveitsiske forskere. Det er viktig å merke seg at de er basert på optimistiske utslippsscenarioer som regner inn store kutt i CO₂-utslippene, sier professor Hans Martin Seip. Likevel ser vi altså omfattende konsekvenser.
Som fyrste fylke har Vestland nyss vedteke mål om nullutslepp i 2030. Det skal bli «ein grøn, desentralisert, samarbeidande, utviklande, open fylkeskommune», heiter det i Politisk plattform til fleirtalskoalisjonen SP, Ap, KrF, SV, MDG og V. «Fylket skal gjennom samfunnsplanlegging, regionalplanlegging og øvrig politikkutforming bidra til at FN sine klima- og berekraftsmål blir nådd.»
Voksende motstand mot landbasert vindkraft og utbygging i urørt norsk natur har aktualisert havvind som alternativ. – Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind, sier Finn Gunnar Nielsen, leder av Bergen Offshore Wind Centre. Dessuten er potensialet mye større. Et område på 5000 kvadratkilometer er det som trengs for at havvind skal matche vannkraft her til lands.
Ved hjelp av avgifter kan vi styre atferd og redusere klimagassutslipp – uten at folk er spesielt opptatt av problemet. Det er flott, synes Arne Jon Isachsen, professor emeritus i samfunnsøkonomi. «Pris på CO2-utslipp kan ikke alene løse klimaproblemet. Men at det vil være et viktig skritt i riktig retning, er utvilsomt. Egeninteressen er en driver for oss alle. Idealismen er forbeholdt de få.»
