Under den åpne høringa om statsbudsjettet fikk fem miljøorganisasjoner legge fram synspunkter for finanskomitéen. Leder i FIVH mente norsk klimapolitikk har behov for en «havarikommisjon» – for å kunne lære av hva som er gått galt gjennom tre tiår. Både hun og andre deltakere brukte anledningen til å løfte fram behovet for en grønnere skattepolitikk med bl.a. karbonavgift til fordeling.
– Helsefarene ved klimaendringene har vært underkommunisert. Derfor er det viktig for meg som lege, å være med på å belyse saken, sier Wenche Frogn Sellæg, som er blant underskriverne bak Legenes klimaaksjon som ble lansert i helga. Hun tror at helsefokuset kan bidra til å motivere for mer effektive klimatiltak. Ikke ved å skremme folk, men ved formidling av det vi faktisk vet om sammenhengene.
God klimapolitikk er mer enn ambisiøse mål for utslippskutt i 2030. Det er for eksempel å få folk til å ta Valdresekspressen i stedet for privatbil når de skal ut å reise. Om fordelene ved å være «bussist» – og utfordringene som ennå er – har Margaret Heldor skrevet i avisa Valdres. At særlig barnefamilier velger å reise kollektivt har også en oppdragende effekt, mener den pensjonerte læreren.
Besteforeldrene trosset været og sørget for rekordoppslutning under klimamarkeringen foran Stortinget sist fredag. Sammen med NU og Naturstudentene var vi rundt hundre, forteller en fornøyd leder i Oslo-laget, Linda Parr. – Britiske Channel 4 var og gjorde opptak, og vi ropte slagord på engelsk for TV-teamets skyld: What do we want? CLIMATE JUSTICE! When do we want it? NOW!
Hvorfor er så mange gamle menn så sinte på Greta Thunberg? Åpenbart rokker hun ved noe grunnleggende hos dem. Ikke bare ved det hun sier, men ved den hun er. Ei ungjente skal være blid og tekkelig og gå på skolen. I høyden skal hun være opptatt av gutter, og ikke av verdens problemer, – der hun attpåtil krever at vi begynner å lytte til vitenskapen, og slutter å oppføre oss som barn!
Ivan Chetwynd omtaler nye bøker for nettsida. Denne gangen tar han for seg antologien «This is not a drill. An extinction rebellion handbook.» (Penguin 2019), sammen med den franske sosiologen Bruno Latours “Down to Earth. Politics in the New Climatic Regime” (Polity 2019). Begge stiller det samme, store spørsmålet: Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve videre på jordkloden?
Er vindkraftutbygging nødvendig pga klimakrisa? Eller en forverring av naturkrisa og naturtapet? Som organisasjon har Besteforeldreaksjonen valgt å ikke mene noe om saken, men leve med ulike syn. Det forhindrer ikke at mange medlemmer har et sterkt engasjement – som Aase Årvik i Drammen, som mener vind-industrien bidrar til å ødelegge muligheten for opplevelse av intakte og uberørte landskaper.
Louis Jacoby er forfatter, komponist og trubadur. Med Prøysenprisen og andre utmerkelser står han solid planta i norsk visetradisjon. I mars fikk vi en epost fra ham: «Hei, jeg syns dere er flinke! Har nettopp skrevet ei vise som snart får melodi. Fikk lyst til å dele den med dere! Det er jo saken i et nøtteskall.» Og den visa deler vi gjerne med flere – og nå er melodien på plass og videoen klar.
Besteforeldrenes klimaaksjon er i rask vekst og har nylig fått enda et lokallag – BKA Søndre Østfold med medlemmer i Fredrikstad, Hvaler, Halden og Sarpsborg. Den nyvalgte lokallagslederen, Elisabeth Golding, innrømmer at hun egentlig ikke liker lederverv. – Men jeg er ikke flink å si nei, og noen må jo ta på seg denne viktige jobben. Barnas klima er ikke bare vår sak, – det er en hjertesak!
Oljelobbyen snakker om «den rene norske oljen» – som viser til relativt beskjedne utslipp ved utvinning på norsk sokkel, sammenlignet med andre land. Men dette er bare fem prosent av utslippene. Ser vi på utslippene fra forbrenning av olje og gass, ligger det en veritabel klimabombe igjen under havbunnen: – hele 360 ganger Norges årlige utslipp, viser tall fra Naturvernforbundet.
