Ketil Lund representerer Besteforeldrenes klimaaksjon ved ankesaken. Han var dommer i høyesterett i 19 år. Han ledet granskingen av de hemmelige tjenestene i den såkalte Lund-kommisjonen, og var advokat for Naturvernforbundet i Alta-saken på slutten av 70-tallet og starten på 80-tallet. Les hans forklaring her, slik den ble lagt fram for Borgarting lagmannsrett 6. november.
Ivan Chetwynd har lest to fascinerende og skremmende bøker. «Fossil Capital» forteller historien om kullet og oljens grunnleggende betydning for framveksten av industrivekstsamfunnet. «Den ubeboelige planeten» viser hvordan forbrenningen og de enorme globale utslipp ugjenkallelig endrer menneskenes hjem. Hva vil være igjen, av naturens rikdom og skjønnhet, for våre barnebarn?
Årets klimatoppmøte er flyttet fra Santiago til Madrid. Svein Tveitdal er akkreditert som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han vil sende oss daglige rapporter fra forhandlingene, slik han gjorde fra COP24 i Katowice. COP25 har en mørk bakgrunn, sier han. Fire år etter Paris-avtalen er det fortsatt nesten ingen land som har en klimapolitikk som svarer på de reelle utfordringene.
– Ved slutten av første uka henger staten i tauene, sier Steinar Winther Christensen. Advokatene Hambro og Feinberg har gjort en formidabel innsats, sammen med eksperter og sakkyndige. Mye vil avhenge av hvordan Grunnlovens § 112 tolkes, – som begrenset til norske forhold, eller som et ansvar som strekker seg ut over landets grenser og dermed også får følger for norsk oljeeksport.
For dagspressen og andre nyhetsmedia har klimasøksmålet som går for lagmannsretten, ikke samme nyhetens interesse som i 2017. Løsninga for den som vil være oppdatert, er å følge med på nyhetsbulletinene fra Besteforeldreaksjonen. Dessuten må man få med seg de gode daglige oppsummeringene fra Klimasøksmål Arktis. Og den som vil, kan faktisk få med seg det som skjer inne i rettssalen på video.
– En «massakre» kaller Steinar Winther Christensen det som i dagens rettsmøte ble lagt fram av økonomene Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl. De har sett på vurderingene som ble gjort før tildelingen av konsesjoner i Barentshavet sørøst, og fant mange alvorlige feil. Steinar opplevde det som nok en god dag for saksøkerne, mens regjeringens beslutningsgrunnlag framstår som stadig mer tvilsomt.
– Dette ble en god dag for oss, sier Steinar Winther Christensen. Den åpnet med forklaring fra Ketil Lund på vegne av Besteforeldrene. Han gikk sterkt i rette med tingrettens dom fra 2017. Blir denne stående, er Grunnlovens § 112 en meningsløs bestemmelse, sa han. To av landets fremste klimaforskere forklarte seg også, og understreket begge nødvendigheten av en meget restriktiv klimapolitikk.
Me hadde ikkje gått til sak viss ikkje me trudde me kunne vinna, seier NU-leiar Gaute Eiterjord til Framtida.no. Han får støtte av jussprofessor Jørn Øyrehaugen Sunde, som meiner at tida som har gått sidan forrige runde aukar sjansane for å vinna fram. – Klimaendringane vert berre tydlegare og tydelegare, og semja om at dei faktisk skjer vert større og større. Dommarar lever òg i samfunnet.
I første nyhetsbulletin fra Lagmannsretten sier Steinar W. Christensen at prosessfullmektig Cathrine Hambro holdt et overbevisende innlegg. Hun la fram vår forståelse av Grunnlovens § 112, og gikk også inn på internasjonal juss. Størst inntrykk på Steinar gjorde leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord. «Han ga en veldig ryddig og til dels bevegende forklaring på hvorfor de unge søker domstolens hjelp.»
Gunnar Kvåle bur i Os sør for Bergen. Han er professor i internasjonal helse, og sit i landsstyret for Besteforeldrenes klimaaksjon. I dag, i høve starten på ankesaka, skriv han i lokalavisa Os og Fusaposten og fortel sambygdingane sine kvifor me saksøker staten for brot på Grunnlova. Norsk olje- og klimapolitikk styrer mot ei global oppvarming langt over målet om å halda global oppvarming under 2 grader.
