– Er Agderposten redd for de unges stemme i klimadebatten? Svein Tveitdal reagerer på en lederartikkel om «miljøbevegelsens covergirl» – som prøver å redusere 16-årige Greta Thunbergs legitimitet gjennom patronisering, og ved å gi henne en ekstrem profil. Hva med å ta de faktiske klimakrise-utfordringene på alvor, spør Tveitdal. Er det for mye å forlange fra en seriøs regionavis?
«Valget 9. september bør bli et klimavalg», skriver Inger-Beth Sandham og Eva Ormåsen i et innlegg i Hamar Arbeiderblad. «Engasjementet fra ungdommen fortjener å bli møtt med handling og et taktskifte som tar klimakrisen på alvor. Dette kan vi alle bidra til ved å gi ryggdekning til politikerne til å ta modige valg.» De to pensjonerte lærerne har samtidig tatt iniitativ til et lokallag av Besteforeldreaksjonen.
Under Arendalsuka var Ivan Chetwynd travelt opptatt med å få med seg viktige klimarelevante begivenheter, for å kunne fortelle om det i sine daglige rapporter på nettsida. – Vel hjemme og tilbake i Oslo har han fått mye å tenke på, synes han. Mest slått etter dagene i sørlandsbyen er han av det han opplever som gapet mellom generasjonene, – og de unges grensesprengende, nye globale bevissthet.
Miljøagentene mobiliserer nå til kampanjen «Beintøft 2019». Det er Norges største gå-til-skolen-aksjon, og starter 2 september. I år har de som mål om å få med 2500 klasser og 55 000 elever. De ønsker å vise at det er mulig å gjøre en forskjell gjennom å påvirke politikere, og ved selv å ta bærekraftig valg. «Vi går fordi vi vil dele et sterkt budskap med dem som bestemmer», sier de unge aktivistene.
Statens manglende vilje til å bruke eiermakten sin og styre Statoil ble demonstrert under den langvarige striden om tjæresand i Canada, – og er igjen kommet i søkelyset i samband med Equinors utvinningsplaner i The Great Australian Bight. Nylig vedtok delstatsparlamentet i South Australia å sende brev til det norske Stortinget, med oppfordring om å stoppe de miljøfiendtlige planene.
Kan vi løse klimaproblemene – og fortsatt ha økonomisk vekst? Ja, mener Kristofffer Rypdal, profilert professor og besteforeldreaktivist i Tromsø. Han er kritisk til ideologiske innslag i BKAs formålserklæring om at «ubegrenset forbruksvekst på en begrenset planet er ikke mulig» og «naturen forhandler ikke». I stedet vil han vektlegge konkrete politiske krav som vi kan samles om.
Mange røde hatter var i aksjon under Arendalsuka, og mange hyggelige bilder strømmet inn til redaksjonen. De forteller om engasjement og handlingsoptimisme og en ny rolle for besteforeldre i samfunnet. – Det er ikke nok å øse kjærlighet over de små, sier Gro Nylander (midt i bildet). Vi må løfte blikket og bidra til at kloden vår fortsatt er god å leve på når barnebarna våre blir voksne!
«Våre engasjerte barn og ungdom fortjener at vi besteforeldre heier dem frem.» Slik avslutter Ivan Chetwynd sin rapport fra årets politiske festival i Arendal, og fra en dag preget av unge menneskers angst for framtida – og evne til å omsette dette i handling. Han er slått av kunnskapene til unge miljøagenter, og det målretta alvor han ser hos løsningsorienterte ungdomspolitikere fra høyre til venstre.
Fra humlekasse og humlepedagogikk til seminar om klimasmart transport og overrekking av underskrifter med krav om oljestans, – slik går onsdagen for vår medarbeider, der han tumler rundt i Arendal for å få med seg de viktigste begivenhetene i mylderet av interessante tilbud for oss som er særlig opptatt av klima- og miljøpolitikk. Heldigvis blir dét stadig flere, konstaterer Ivan Chetwynd.
Tirsdag var dagen for markering av kampfellesskap og solidaritet mellom generasjonene. Miljøagenter på busstur fra Oslo satte et sterkt preg på arrangementene, og klimaminister Elvestuen måtte finne seg i å stå til rette for regjeringens forsømmelser. Barna var utålmodige – de hadde slett ikke tenkt å vente til de selv måtte bli med i Besteforeldrenes klimaaksjon for å få noe gjort!