Klimabrølende ungdom er sinte på en foreldregenerasjon som har turet fram uten tanke på morgendagen. Samtidig bør de se bakover i tid – til den gang det gjaldt å ta vare på ressursene, mener Birgitte Hoff Lysholm. Hun er redaktør av nettavisen Vi.no, og skriver en kommentar om barn, framtid og bærekraft. «Jeg velger mine barns oldemor som mitt nye klimaforbilde. For mine fremtidige oldebarns skyld.»
Mens konfliktene står i kø ved mange planlagte vindkraftverk rundt om i landet, forsømmes et mer nærliggende og mer miljøvennlig alternativ for mer fornybar energi, som er å ruste opp og modernisere eksisterende vannkraftverk, skriver sivilingeniør Even Bakke. Han peker særlig på mulighetene som ligger i pumpekraftverk, som også kan effektivisere utvekslingen av elkraft med naboland.
Rundt 50 motdemonstranter trosset regnværet og møtte opp på Bryggen i Bergen tidlig onsdag morgen. Naturvernere, besteforeldre, mødre og barn tok imot kjør sakte-aksjonistene som i protest mot bomringen kom kjørende fra Åsane og inn mot byens sentrum. Også denne gangen fikk motdemonstrasjonen mer oppmerksomhet i byens aviser enn kortesjen av brummende og eksosspyende lastebiler.
Først var det bare én: Svenske Greta Thunberg startet sin skolestreik med en hjemmelaget plakat høsten 2018. Belgiske Anuna De Wever og Kyra Gantois lot seg inspirere. I januar 2019 samlet de elever til protest. 3000 dukket opp. En uke senere var de 12 000, så 35 000. Bjørghild des Bouvrie, sekretær i Besteforeldreaksjonen, har lest de to bøkene som de tre jentene nylig har kommet ut med.
– Hva har vi som leger å bidra med i klimakampen, spør Gro Nylander i Tidsskrift for den norske legeforening. Er dette noe som kan overlates til politikerne – eller er det nettopp legene som må varsle når liv og helse trues? For Gro, aktivist i Besteforeldreaksjonen, er svaret enkelt. Og historien har faktisk mange eksempler på leger som har fått samfunnet med på viktige, kunnskapsbaserte endringer.
«KLIMAET ENDRAR SEG – KVIFOR GJER IKKJE DU?» sto det på ein av plakatane som elevar frå Odda vidaregåande bar med seg då dei streika og marsjerte i flokk til byens rådhus og møtte toppkandidatane frå åtte politiske parti. Aksjonen var organisert av AUF og RU, som kravde endringar både i haldningar og praktisk politikk. Same tydelege melding kjem frå Sp sin ungdomskandidat ved valet.
Barn, unge og besteforeldre har lenge vært på banen. Nå kommer også foreldregenerasjonen. «Foreldreløftet» kaller de seg, og lover barna å gjøre hva de kan for å hindre en farlig klimautvikling. De vil bruke stemmeretten og forbrukermakt og arbeide for nødvendige strukturelle endringer i samfunnet. «Vi lover å gjøre alt vi kan for å fremskynde disse endringene og støtte ungdommens klimakrav.»
Frå nyttår vert Hardanger-kommunane Odda, Ullensvang og Jondal slått saman til ein ny storkommune med namnet Ullensvang. Noko av det første dei skal til med, og vedta i 2020, er ein klima- og miljøplan. Kva skal til for at dette ikkje berre vert vakre ord på eit papir? Det var temaet då Besteforeldreaksjonen inviterte partia til klimadebatt i Litteraturhuset måndag kveld. Samtlege listetoppar deltok.
Det er ingen grunn til å stemple bom-motstanderne som kortsynte egoister som gir blaffen i klimatrusselen. De har behov for å si fra, klart og tydelig. Det har de gjort, og de blir hørt. – Men la oss se litt nærmere på hva motstanden handler om, skriver Gro Nylander i en kronikk i dagens VG. Hun er nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, lege og landskjent som «ammeguru».
Førstekandidatar frå ni parti var på plass i Litteraturhuset i Odda i kveld, der Besteforeldrenes klimaaksjon arrangerte valdebatt om klimapolitikk i nye Ullensvang storkommune. Terje Kollbotn frå Raudt, veteran i Odda-politikken og medlem av Besteforeldreaksjonen, var den som overaska mest då han ville ha dei andre med på eit opprop med krav til regjeringa om å gjere meir for å redde regnskogen.
