Global oppvarming vil føre til at mange europeiske byer i 2050 vil få et klima som om de lå 1000 kilometer lenger sør. Oslo vil bli som Bratislava, viser beregninger gjort av sveitsiske forskere. Det er viktig å merke seg at de er basert på optimistiske utslippsscenarioer som regner inn store kutt i CO₂-utslippene, sier professor Hans Martin Seip. Likevel ser vi altså omfattende konsekvenser.

Som fyrste fylke har Vestland nyss vedteke mål om nullutslepp i 2030. Det skal bli «ein grøn, desentralisert, samarbeidande, utviklande, open fylkeskommune», heiter det i Politisk plattform til fleirtalskoalisjonen SP, Ap, KrF, SV, MDG og V. «Fylket skal gjennom samfunnsplanlegging, regionalplanlegging og øvrig politikkutforming bidra til at FN sine klima- og berekraftsmål blir nådd.»

Voksende motstand mot landbasert vindkraft og utbygging i urørt norsk natur har aktualisert havvind som alternativ. – Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind, sier Finn Gunnar Nielsen, leder av Bergen Offshore Wind Centre. Dessuten er potensialet mye større. Et område på 5000 kvadratkilometer er det som trengs for at havvind skal matche vannkraft her til lands.

Ved hjelp av avgifter kan vi styre atferd og redusere klimagassutslipp – uten at folk er spesielt opptatt av problemet. Det er flott, synes Arne Jon Isachsen, professor emeritus i samfunnsøkonomi. «Pris på CO₂-utslipp kan ikke alene løse klimaproblemet. Men at det vil være et viktig skritt i riktig retning, er utvilsomt. Egeninteressen er en driver for oss alle. Idealismen er forbeholdt de få.»

Flere av våre fremste klimaforskere skrev under oppropet med krav om oljestopp, som ble overlevert regjeringa under Arendalsuka. Ledelsen ved universitetene og noen av klimaforsknings-institusjonene ble også spurt, men ga enten avslag eller unnlot å svare. Det er en «nøytral» og uforpliktende holdning de bør revurdere, skriver tre professorer i universitetsavisen Khrono.

Øystein Spilling er prest i Follo, bor på Jeløya og er entusiastisk medlem av det nystarta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon. I et innlegg i Moss Avis skriver han om gleden og bekymringen ved å ha omsorgen for barnebarn. Hvordan skal vi beskytte dem mot en framtid som kan bli herjet av et ukjent brutalt klima? Og våger vi å gå løs på det som er problemets kjerne – vårt alt for høye forbruk?

Valget forskyver tyngdepunktet i norsk politikk. Ikke minst i hovedstaden er det tydelig at velgerne ønsker en enda mer offensiv miljøsatsing. – Jeg ser valgresultatet som en stor og gledelig seier for klimasaken, sier leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen. De partiene som har prioritert dette som valgets viktige sak har opplevd en til dels formidabel fremgang.

Første fredag hver måned dukker Besteforeldrene i Oslo opp foran Stortinget, med plakater og løpeseddel – som denne gangen selvfølgelig dreide seg om valget på mandag. «Stem på klima!» oppfordret de, og minnet om at kommunene har en nøkkelrolle i å minske utslippene. – Vi fikk tommelen opp fra mange forbipasserende, forteller Linda Parr. Også utlendinger viser interesse for oss.

Klima- og miljøforslag når ikke fram på Equinors generalforsamling, men blir utslagsgivende når det danske pensjonsfondet MP Pension velger å kvitte seg med eierandelene i selskapet. MP ønsker å ta medansvar for den grønne omstilling. De vil sikre medlemmenes langsiktige avkastning, og vurderer at Equinor ikke har en troverdig strategi for omstilling mot et lavutslippssamfunn.

Klimabrølende ungdom er sinte på en foreldregenerasjon som har turet fram uten tanke på morgendagen. Samtidig bør de se bakover i tid – til den gang det gjaldt å ta vare på ressursene, mener Birgitte Hoff Lysholm. Hun er redaktør av nettavisen Vi.no, og skriver en kommentar om barn, framtid og bærekraft. «Jeg velger mine barns oldemor som mitt nye klimaforbilde. For mine fremtidige oldebarns skyld.»