Hva er viktig for oss som mennesker? Er ytterligere økonomisk vekst en fornuftig målestokk for samfunnsutviklinga – når basale behov er rimelig dekket? Werner Christie, lege og tidligere helseminister for Ap, mener overforenklede økonomiske mål i for stor grad har fått lov å styre hva som blir prioritert. Nå trenger vi fokus på bærekraftige fysiske og sosial rammer, og en ny utvikling av velferdsstaten.

En del økonomer har markert seg i klimadebatten, med et synspunkt om at «Vi kan ikke ofre vekst og velferd for å berge klima». De erkjenner at global oppvarming er et problem, men mener det er overdrevet, og at det derfor fortsatt vil lønne seg å satse på fossil energi. Vi har bedt professor og besteforeldreaktivist Kristoffer Rypdal om å forklare hva han mener er feil med slike resonnementer.

Besteforeldrenes samling for lokalgruppene holdes i Oslo 29. februar, og er også dette året samkjørt med den store «Broen til framtiden»-konferansen dagen før. – Det er kanskje den viktigste samlingen vi har i vår organisasjon, sier Nina Weidemann, medlem av landsstyret. Denne gangen skal vi framfor alt diskutere hva vi kan gjøre for å mobilisere opinionen fram mot stortingsvalget 2021.

Ola Dimmen er låtskrivar og leiar for Besteforeldrenes rangleorkester – alltid til stades med kassegitar og smittsamt pågangsmot der det trengst. – Vi kan ikkje nøye oss med å appellere til intellektet, kjenslene må med, og vi må av og til setje tinga på spissen, seier han. I dag har han eit debattinnlegg i Adresseavisen heime i Trondheim, i form av ein ny klimasong – ei voggevise denne gongen.

Klimaproblemet er vanskelig å løse, men mindre alvorlig enn mange tror, hevder Øystein Sjølie, samfunnsøkonom. Han har bedt om plass for å besvare et innlegg fra tidligere statsråder Wenche Frogn Sellæg (H) og Werner Christie (A), der han og andre økonomer kritiseres for å mangle forståelse for alvoret i klimasituasjonen. Sjølie fastholder at klimatiltak kan true velstandsutviklingen i fattige land.

Et viktig og bra vedtak, sier Svein Tveitdal, etter at regjeringen har lagt fram sine forsterka ambisjoner for utslippskutt. – Men så må vi huske at det ikke er svake målsetninger som har vært hovedproblemet med norsk klimapolitikk. Problemet er gjennomføringskraften, mangelen på vilje til krevende beslutninger og prioriteringer, følgelig gapet mellom målene og det som faktisk blir oppnådd.

I dag ble det kjent at regjeringen skjerper Norges klimamål for 2030 til minst 50 prosent, med mulighet for å gå opp mot 55 prosent. Bakteppet er at FN har satt søndag 9. febr. som frist for innmelding av oppdaterte nasjonale klimamål under Paris-avtalen. Den negative nyheten er at svært få andre land kommer til å holde fristen. Neste klimatoppmøte begynner i Glasgow om ni måneder.

Mange fikk seg en støkk ved nyheten om at CO₂ er en enda farligere klimagass enn tidligere antatt. Paris-målene kan være uoppnåelige alt, ifølge en reportasje fra NRK. Nå har Hans Martin Seip sett på det, og kan berolige litt: Klimaets følsomhet for CO₂-økning er i de fleste studier som før. Raskest mulige utslippskutt er likevel tvingende nødvendig. Høyere verdier kan også være korrekte.

I tredve år har forskere og beslutningstakere visst at en klimakrise ville bli resultatet, hvis klimagassutslippene fikk lov å fortsette. Deretter har vi latt utslippene øke, og den varslede krisa er blitt til realitet flere steder i verden. – Når skal selvkritikken komme, og lærdommene trekkes? spør Arne Johan Vetlesen. «Dommedagsprofetene» har åpenbart fått rett, og politikken har beviselig vært feilslått.