Miljøorganisasjonene vant ikke fram i lagmannsretten. Men i dag anker Greenpeace og NU til Høyesterett, også denne gangen med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon. – Det er grunn til å merke seg at dette skjer samtidig som striden står om hvor iskanten skal gå, og der mange forbereder nye olje-framstøt i Barentshavet, sier leder for Besteforeldrene, Steinar Winther Christensen.

Et opprop fra mer enn 60 teologer krever politisk handling og peker på «ansvaret vi alle har for å støtte våre ledere i en nødvendig omstilling». Teologenes klimaaksjon er initiert av pensjonert prest Elisabet Breen. Hun har lenge etterlyst et sterkere kirkelig fokus på naturens skjønnhet, skjørhet og egenverdi, der det snakkes sant om klimakrisa, som en eksistensiell og åndelig krise.

Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å kutte klimaavtrykket. En av de få som også forsker på klima-negative holdninger og mentaliteten som leder til fornekting av klimatrusselen som realitet, er den svenske psykologen Kirsti Jylhä. «Klimatförnekandets ideologiska rötter» finner hun i frykten for store, radikale samfunnsendringer.

At nordmenn flokker seg om klimafornekter-sider på facebook er ingen overraskelse. Vi er i verdenstoppen på dette området, ifølge en stor internasjonal undersøkelse. Bare USA og Saudi-Arabia har en større andel fornektere. Det er også en kjønnsmessig dimensjon. Konservative menn, som i tillegg er innvandringskeptiske, er mer klimaskeptiske enn alle andre, viser en norsk undersøkelse.

Besteforeldreaktivist Alfhild Berg Johnsen i Skien synes det er skummelt mange klimafornektere i landet vårt. «Folkeopprøret mot klimahysteri» har over 120 000 Facebook-medlemmer. Alternativet «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri» gjør herlig narr av det hele. Men vi kan vel ikke lukke øynene for at dette skader samfunnets evne til å stå opp for barnebarnas framtid?

Verden har en klimakrise, men også en naturkrise. Begge disse blir eksponert i striden om iskanten, om hvor langt nord i Barentshavet det skal være lov å drive oljeboring. Får oljeinteressene det som de vil, kan konsekvensene bli alvorlige for den enestående rike næringskjeden i områdene, skriver Tone Toft og Bjørn Økern. Debattinnlegget deres har stått på trykk i flere aviser i Nordland.

FNs barnefond UNICEF, Verdens helseorganisasjon (WHO) og det medisinske tidsskriftet The Lancet har gitt ut en rapport om framtida for verdens barn: «A Future for the World’s Children?». Norge topper lista over barns sjanse til god helse. Derimot er vi nesten på bunn når det gjelder evnen til å beskytte barns rett til et godt klima. Blant 180 land er vi på 156. plass, langt bak flere fattige land.

Hva i all verden skal jeg si om meg selv? spør Thelma Kraft når vi vil vite mer om den profilerte besteforeldreaktivisten i Bergen. Hun var i en årrekke leder for lokallaget, har også sittet i landsstyret, men valgte nylig å si fra seg alle verv. Som de fleste har hun behov for en pause, selv om aktivismen sitter i blodet og hun ikke har tenkt å bli helt anonym, kan hun forsikre. Og takk for det!

Denne våren skal regjeringen legge fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Sentralt i denne planen er hvor langt nord det åpnes for å drive oljeboring. Det er derfor iskanten plutselig er blitt så viktig. – Kan politikerne flytte isens utbredelse? Man skulle nesten tro det, når man av og til hører på nyhetene! Men isen flytter seg ikke bare politikerne blir enige om et kompromiss, skriver biolog Anna Blix.

Mange synes de er tøffe. Andre synes de er gyselige. Men én ting er vi enig om: De vekker oppsikt! Med våre ildrøde hatter blir Besteforeldrene lagt merke til. – Vi valgte det slik for mer enn ti år siden, forteller Halfdan Wiik. Det var ikke tilfeldig. Vi ville sende en klar melding til medborgerne: – Hei folkens, det er fare på ferde! På tide å våkne, og tenke seg om, for våre barnebarns skyld!