– En «massakre» kaller Steinar Winther Christensen det som i dagens rettsmøte ble lagt fram av økonomene Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl. De har sett på vurderingene som ble gjort før tildelingen av konsesjoner i Barentshavet sørøst, og fant mange alvorlige feil. Steinar opplevde det som nok en god dag for saksøkerne, mens regjeringens beslutningsgrunnlag framstår som stadig mer tvilsomt.
– Dette ble en god dag for oss, sier Steinar Winther Christensen. Den åpnet med forklaring fra Ketil Lund på vegne av Besteforeldrene. Han gikk sterkt i rette med tingrettens dom fra 2017. Blir denne stående, er Grunnlovens § 112 en meningsløs bestemmelse, sa han. To av landets fremste klimaforskere forklarte seg også, og understreket begge nødvendigheten av en meget restriktiv klimapolitikk.
Me hadde ikkje gått til sak viss ikkje me trudde me kunne vinna, seier NU-leiar Gaute Eiterjord til Framtida.no. Han får støtte av jussprofessor Jørn Øyrehaugen Sunde, som meiner at tida som har gått sidan forrige runde aukar sjansane for å vinna fram. – Klimaendringane vert berre tydlegare og tydelegare, og semja om at dei faktisk skjer vert større og større. Dommarar lever òg i samfunnet.
I første nyhetsbulletin fra Lagmannsretten sier Steinar W. Christensen at prosessfullmektig Cathrine Hambro holdt et overbevisende innlegg. Hun la fram vår forståelse av Grunnlovens § 112, og gikk også inn på internasjonal juss. Størst inntrykk på Steinar gjorde leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord. «Han ga en veldig ryddig og til dels bevegende forklaring på hvorfor de unge søker domstolens hjelp.»
Gunnar Kvåle bur i Os sør for Bergen. Han er professor i internasjonal helse, og sit i landsstyret for Besteforeldrenes klimaaksjon. I dag, i høve starten på ankesaka, skriv han i lokalavisa Os og Fusaposten og fortel sambygdingane sine kvifor me saksøker staten for brot på Grunnlova. Norsk olje- og klimapolitikk styrer mot ei global oppvarming langt over målet om å halda global oppvarming under 2 grader.
Politikerne vil at flere skal benytte miljøvennlige transportformer. Men de bygger nye motorveier og ikke nye jernbaner, og prognosene viser at nordmenn vil kjøre mer privatbil i 2050 enn i dag. Billettprisene for tog økte med over 40 prosent de siste 15 åra, mens prisen på flybilletter økte med under 10 prosent. – Det trengs en større kursendring, mener Besteforeldrenes klimaaksjon.
I dag har det vært store markeringer over hele landet til støtte for klimasøksmålet mot staten. Tusenvis av mennesker møtte opp og tente lys i novembermørket for retten til et levelig miljø. I sin appell foran Stortinget la leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Winther Christensen, vekt på Norges globale ansvar, og på ansvaret som hviler på de eldre til å bakke opp de unge som nå går foran i klimakampen.
Britiske Channel 4 har vært i Norge for å rapportere om den voksende konflikten mellom kravet til en ansvarlig klimapolitikk og oljeindustriens makt. I sentrum av reportasjen og intervjuene står klimaengasjerte barn og besteforeldre med tro på at de økonomiske interessene må vike for mer langsiktige hensyn. For hva hjelper det om mye av vår velferd er bygd på «det sorte gull», hvis naturen kollapser?
Det ble en fin markering på Eidsvoll lørdag, der Thomas Cottis stoppet opp på sin klimamarsj fra Løten til Stortinget, dit han kommer mandag. Varaordfører Hege Svendsen holdt appell om vårt felles klimaansvar. Thomas viste hvordan våre regjeringer har brutt Grunnloven ved IKKE å kutte utslipp, IKKE å kutte oljeproduksjonen og IKKE å gi folket kunnskap om klimakonsekvensene.
Det trengs en egen teologenes klimaaksjon, mener Elisabet Breen. Hun etterlyser et sterkere kirkelig fokus på naturens skjønnhet, skjørhet og egenverdi, der det snakkes sant om klimakrisa som en eksistensiell og åndelig krise. «Da ville vi som går inn kirkens dør få håp om å kunne lindre skaperverkets stygge sår. Vi vil tørre å håpe at vi kan hindre at den globale oppvarmingen går helt amok.»
