Otto Martens i Trondheim, tidligere forskningsleder ved Sintef Marintek, besteforeldreaktivist på sin hals, jernbaneentusiast m.m. hevder dagens fragmenterte bevilgninger til teknologi-forskning ikke gir de utslippskutt vi trenger. I Teknisk Ukeblad skriver han om behovet for en mer helhetlig forskning som grunnlag for grønn realverdiskaping, nye arbeidsplasser og en overgang fra karbon- til hydrogenalderen.
I dag var rettens siste dag, og tid for tilbakeblikk og oppsummering. Til det har Steinar W. Christensen fått med seg tidl. høyesterettsdommer Ketil Lund. De to juristene tror Lagmannsretten vil gi oss medhold i at Grunnloven gir rettigheter når det gjelder krav om miljøtiltak. Det store spørsmål er om domstolen har mot til å sette grenser for politikernes ønske om fortsatt oljeutvinning til siste dråpe.
Vi nærmer oss slutten på saken, og dette var regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds dag i retten. Som ventet avviste han alle påstander fra saksøkerne, inkludert vår tolkning av Grunnlovens § 112. Tiltakskravene er ivaretatt ved tilslutning til Paris-avtalen og annet. Miljøkonsekvenser ved forbrenning av norsk olje utenfor norsk territorium er ikke relevant for den norske Grunnloven, mener han.
En lang dag i sal K 31 i Borgarting lagmannsrett begynte med advokat Feinberg, som begrunnet hvorfor saksøkerne mener det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil. Advokat Hambro tok for seg sakens menneskerettslige sider. Regjeringsadvokat Sejersted avsluttet dagen. Han avviser prinsipielt at Grl. § 112 er en rettighetsbestemmelse. Han vil fortsette sitt foredrag i morgen.
Ketil Lund representerer Besteforeldrenes klimaaksjon ved ankesaken. Han var dommer i høyesterett i 19 år. Han ledet granskingen av de hemmelige tjenestene i den såkalte Lund-kommisjonen, og var advokat for Naturvernforbundet i Alta-saken på slutten av 70-tallet og starten på 80-tallet. Les hans forklaring her, slik den ble lagt fram for Borgarting lagmannsrett 6. november.
Ivan Chetwynd har lest to fascinerende og skremmende bøker. «Fossil Capital» forteller historien om kullet og oljens grunnleggende betydning for framveksten av industrivekstsamfunnet. «Den ubeboelige planeten» viser hvordan forbrenningen og de enorme globale utslipp ugjenkallelig endrer menneskenes hjem. Hva vil være igjen, av naturens rikdom og skjønnhet, for våre barnebarn?
Årets klimatoppmøte er flyttet fra Santiago til Madrid. Svein Tveitdal er akkreditert som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han vil sende oss daglige rapporter fra forhandlingene, slik han gjorde fra COP24 i Katowice. COP25 har en mørk bakgrunn, sier han. Fire år etter Paris-avtalen er det fortsatt nesten ingen land som har en klimapolitikk som svarer på de reelle utfordringene.
– Ved slutten av første uka henger staten i tauene, sier Steinar Winther Christensen. Advokatene Hambro og Feinberg har gjort en formidabel innsats, sammen med eksperter og sakkyndige. Mye vil avhenge av hvordan Grunnlovens § 112 tolkes, – som begrenset til norske forhold, eller som et ansvar som strekker seg ut over landets grenser og dermed også får følger for norsk oljeeksport.
For dagspressen og andre nyhetsmedia har klimasøksmålet som går for lagmannsretten, ikke samme nyhetens interesse som i 2017. Løsninga for den som vil være oppdatert, er å følge med på nyhetsbulletinene fra Besteforeldreaksjonen. Dessuten må man få med seg de gode daglige oppsummeringene fra Klimasøksmål Arktis. Og den som vil, kan faktisk få med seg det som skjer inne i rettssalen på video.
– En «massakre» kaller Steinar Winther Christensen det som i dagens rettsmøte ble lagt fram av økonomene Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl. De har sett på vurderingene som ble gjort før tildelingen av konsesjoner i Barentshavet sørøst, og fant mange alvorlige feil. Steinar opplevde det som nok en god dag for saksøkerne, mens regjeringens beslutningsgrunnlag framstår som stadig mer tvilsomt.
