I dag ble det kjent at regjeringen skjerper Norges klimamål for 2030 til minst 50 prosent, med mulighet for å gå opp mot 55 prosent. Bakteppet er at FN har satt søndag 9. febr. som frist for innmelding av oppdaterte nasjonale klimamål under Paris-avtalen. Den negative nyheten er at svært få andre land kommer til å holde fristen. Neste klimatoppmøte begynner i Glasgow om ni måneder.
Mange fikk seg en støkk ved nyheten om at CO2 er en enda farligere klimagass enn tidligere antatt. Paris-målene kan være uoppnåelige alt, ifølge en reportasje fra NRK. Nå har Hans Martin Seip sett på det, og kan berolige litt: Klimaets følsomhet for CO2-økning er i de fleste studier som før. Raskest mulige utslippskutt er likevel tvingende nødvendig. Høyere verdier kan også være korrekte.
I tredve år har forskere og beslutningstakere visst at en klimakrise ville bli resultatet, hvis klimagassutslippene fikk lov å fortsette. Deretter har vi latt utslippene øke, og den varslede krisa er blitt til realitet flere steder i verden. – Når skal selvkritikken komme, og lærdommene trekkes? spør Arne Johan Vetlesen. «Dommedagsprofetene» har åpenbart fått rett, og politikken har beviselig vært feilslått.
«Men Norge er jo så lite, det betyr da ikke noe å kutte VÅRE utslipp?» Alle har møtt argumentet, i en eller annen form. Men det er en asosial tanke, skriver BKA-medlem i Tromsø. «Hvis vi skulle praktisere dette i det daglige, skulle ingen av oss betale skatt, fordi bidraget fra hver av oss er et musepiss.» – I stedet for «dråpe i havet» bør vi tenke «ringer i vann», mener en annen, i Tønsberg.
Latteren runger høylytt fra bordet bak meg. Kan poesi være morsom? – Ja, den kan hvis poeten heter Gro Dahle! Hun avsluttet årets serie med «Lunsj og lyrikk med klimablikk» på Det Norske Teatret, fredag 31. januar, og Bikuben var fullsatt. Noen elever fra Bø i Telemark, der Gro holder kurs i skriving for skrivelystne, hadde til og med tatt hele den lange turen til teateret denne dagen.
Hva skjer med Arktis og menneskene som har sine liv og skjebne knyttet til denne kalde, vakre, men også svært utsatte delen av vår klode? Det vet Mette Newth, forfatter og livslang menneskerettsaktivist – og miljøaktivist, mye om. På «Lunsj og lyrikk med klimablikk» i Det Norske Teatret 29. januar delte hun sine refleksjoner og brede erfaringer med et lydhørt og interessert publikum.
FNs barnekonvensjon er blitt 30 år. Derfor løfter Den norske kirke månedlig opp en av rettighetene barn har, og lar en person tenke høyt om hva det betyr for dem selv og samfunnet. Denne måneden gjelder det artikkel 6 om barns rett til liv, og de har snakket med Ivan Chetwynd, som i mange år har vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon og opptatt av barns egen kamp for en bærekraftig framtid.
«Det haster! – Jorden brenner, jorden gråter, vinden hviner, havet fråder!» Det var omkvedet i en av sangene som journalist, forfatter og låtskriver Elisabeth Arnet fremførte i et gjennomtenkt og tankevekkende program på «Lunsj og Lyrikk» på Det Norske Teatret mandag 27. januar. Serien med formiddagsmøter under Klimafestivalen § 112 arrangeres av Besteforeldrenes klimaaksjon.
«Norge er ikke en øy i havet, som bare kan tenke på seg selv», sier advokat Anne Cathrine Vogt etter lagmannsrettens klimadom, i et intervju med Fremtiden i Drammen på lørdag. Dagen før uttalte hun seg til distriktsnyhetene: «Jeg ser det slik at dette er en dom som er basert på urealistiske forestillinger, og som tar sørgelig lite hensyn til forskning som nå ligger på bordet for oss alle.»
Norge kan bli fossilfritt i 2040 uten storstilt utbygging av fornybar energi. For å få til det, trengs et taktskifte i klimapolitikken, viser en rapport fra Naturvernforbundet. Men Kristoffer Rypdal er kritisk til vurderingene. «Vi mangler grunnlag for å vurdere om rapportens miljøscenario er politisk og økonomisk realiserbart, og en beskrivelse av hvilke virkemidler som skal til for å realisere det.»
