«Bra klimamål! Det krever raske tiltak!» heter det på løpeseddelen Besteforeldrene i hovedstaden deler ut i morgen. Det er tid for den faste klima-markeringen, som er første fredag hver måned. – Denne gangen setter vi fokus på spriket mellom klimamål og klimahandling, som i årtier har fulgt norsk politikk som en mare, sier lokallagsleder Linda Parr. Vel møtt ved Nationaltheatret!

Med måtehold, solidaritet og dugnadsinnsats takler vi klimaproblemene, skriver siviløkonom Harald Smedal i Bergens Tidende. Som leder av Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet var han på 1970- og 80-tallet med på den store omstillingen som oljenæringen krevde. – Vi klarte den gangen å mobilisere til en formidabel samlet innsats, slik vi må gjøre i dag for å skape ny grønn utvikling!

Er karbonfangst og -lagring (CCS) løsningen på klimaproblemet, og en ny «grønn» framtid for olje og gass? Neppe, sier direktør Jonny Hesthammer i M Vest Energy. Men det kan være en del av løsningen, mener han – forutsatt en stor offentlig og privat innsats snarest. Dessuten må avgiften på CO₂ bli høyere enn den er i dag. Ellers vil det fortsatt lønne seg å sende det fritt ut i atmosfæren.

Per Aunet er tidl. stortingsrepresentant (SV) og en av dem som tidlig engasjerte seg for Besteforeldrenes klimaaksjon. Nå reagerer han på at kommunen hans nok en gang velger å markere seg som klimasinke blant Trøndelag-kommunene. I boka «Hva skjer? – to besteforeldre på klimareise i Norge» fra 2013 figurerte Levanger blant verstingene og et sted der det skjer lite og ingenting.

På ett år er vi blitt 30 prosent flere medlemmer og dobbelt så mange lokale lag. Det lover godt for foreningens framtid, sa Steinar Winther Christensen under åpningen av BKAs lokallagssamling 2020, med deltakere fra hele landet. – Helst skulle det ikke være bruk for oss om ti år fra nå, selvsagt. Men jeg er redd våre barnebarn vil fortsette å trenge vår støtte, og at vi besteforeldre må holde koken!

Viktig melding til alle jernbane- og klimaentusiaster: Det blir arrangert felles togtur fra Oslo til Glasgow der FNs klimatoppmøte går av stabelen 9 – 19. nov. Besteforeldreaksjonen har tenkt å gjenta suksessen fra Paris 2015, forteller Steinar Winther Christensen. – Også Glasgow skal få merke at norske besteforeldre ikke vil sitte rolig og se på at verdens ledere gambler med våre barnebarns framtid!

Vi har streiket. Vi har brølt. Det ble en grønn bølge i kommunevalget. Aldri har velgerne vært mer klima-opptatte. Hva nå? Kan stortingsvalget i 2021 legge fundamentet for en grønn, rettferdig omstilling? Det var hovedtema da konferansen «Broen til framtiden» i dag ble arrangert for sjuende gang – i Folkets Hus, med LO som vertsskap og 900 deltakere fra fagbevegelsen, kirken og miljøbevegelsen.

UFF er ikke uff. Snarere tvert imot. Blant trafikkforskere står det for en ny og mer miljøvennlig måte å tenke på. I stedet for bevisstløs framskriving av trafikktrender, skal vi Unngå tiltak som øker og i stedet redusere mengden transport. Dessuten skal vi Flytte transport over på klimasmarte alternativer, og ellers Forbedre de løsningene vi har.

UFF-metodikken er framhevet også av det viktige Klimautvalget 2050, som har sett på hvordan Norge kan bli et reelt lavutslippssamfunn. De har valgt å utfordre tankemåten som går ut på at alt egentlig kan fortsette som før – bare vi sørger for nok tekno-fikse løsninger. «Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp, det innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå», sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram utredninga. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig djup og brei.

Det kan bli uvant både for veibyggerne og politikere flest når idealet er lavere transportbehov, og framskritt ikke lenger er synonymt med økt varefrakt og større arbeidsmarkeder der vi bruker stadig mer av våre ressurser på å forflytte oss. Men det er en absolutt nødvendig mental omstilling for et samfunn der forbruket, også av reising og transport, er hinsides ethvert begrep om bærekraft. «Kjernen i klima- og naturkrisen er verdens overforbruk av ressurser», fastslår Klimautvalget 2050. Det er helt på tvers av den bærende tanken bak Energikommisjonens rapport som også kom i fjor, og der mantraet var «mer av alt, raskere».

Selve forestillingene om fart og «raskere» må under lupa. I dag bygges det motorveier på kryss og tvers av landet for biler som skal gå 110-120 km/t. Det betyr økende energiforbruk med tilhørende utslipp, samt stivere veier med større naturinngrep og mindre hensyn til landskapet. Miljøbevegelsen mener en økning til 90 km/t må være plenty. Eller hva med 80, som nå, hva er galt med det? Det samme kan sies om de som ivrer for å bygge nye, moderne jernbaner som kan konkurrere ut fly mellom de store byene våre også på fart. Er det et fornuftig mål – for en ellers forbrukskritisk bevegelse? 4-5 timer Bergen–Oslo, hvorfor er ikke det fort nok og godt nok? Det er jo dét vi også kan få til ved å forbedre gamle, gode Bergensbanen! – Samtidig kan det sikkert være grunner til å vurdere en hurtig dobbeltspora bane fra for eksempel Tromsø til Narvik.

I synet på konkrete enkeltprosjekter kan det sprike, det er klart. Men tanken bak UFF-rammeverket bør omfavnes av alle som er opptatt av en bærekraftig utvikling. Det dreier seg om verdier som nøkternhet og ressurssparing, og vilje til å ta innover seg at det er grenser for vekst.

En hel lørdag med over 100 deltakere forteller om stort engasjement da Besteforeldrene og Naturvernforbundet inviterte til konferanse i Bergen om «Energi for framtida». Hva kan erstatte vår avhengighet av fossil energi? spurte vi. Hva er de realistiske alternativer? Sol, vind, bioenergi, vannkraft eller kjernekraft? Hva er miljøkonsekvensene? Og ikke minst: Trenger vi egentlig all denne energien?