Solceller på låvetak – og alle andre tak – er et godt klimatiltak. Og siden muligheten er store i Hamar-distriktet, har lokallaget av Besteforeldrene likeså godt laga en egen video om saken, i beste norske reklamefilm-tradisjon med mye sjølironi og sprelsk humor. Videoen er på vei ut på TikTok, og er allerede sett av mange hundre!
Under årets generalforsamling i Equinor ble Besteforeldrenes klimaaksjon og andre protestanter forsøkt gjemt bort bak et digert teltduk-gjerde på utsida. Hvorfor så smålige? spør Gro Nylander i Stavanger Aftenblad. Hun er aksjonær og mangeårig besteforeldreaktivist, – og mener Equinor heller burde takke oss for våre kritisk innspill.
BKAs generalsekretær Andrew Kroglund har vært på naturseminar på Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Der hadde organisasjonene Sabima og WWF trommet sammen fagfolk for å dra oss gjennom stoda i norsk natur. Der traff han også journalist Marit Beate Kasin og fikk en samtale om hennes kritikerroste bok: Naturparadokset
Hva er Equinors generalforsamling? – Norges mektigste verksted for framtid, energi, klima? Eller en tom og intetsigende forestilling, der kritikk, motforestillinger, nye idéer og perspektiver – alt sammen preller av som vann på gåsa? Heidi Leite tenker høgt i Stavanger Aftenblad, etter å ha vært vitne til skuespillet på nært hold.
Framtida for våre barnebarn avgjøres nå. Og vi kan ikke se på at verden styrer mot 2.5 gr. oppvarming slik business as usual innebærer. – Det er utålelig, fastslår Bodvar Sonstad, som er oppfinner av BKAs plakatvester, klimavandringer m.m. Nå har han fått med seg hele organisasjonen på en aktivisme-idédugnad: –Til handling!
15. mai hadde Birgitte Grimstad sin ‘avskjedskonsert’ på en fullsatt Josefine viseklubb. – Det var å utfordre skjebnen litt, men det gikk bra! Hadde med meg flotte musikanter, og et barnebarn som sang egne låter, forteller hun. Mange av sangene er de samme som du finner på et nytt album utgitt av Besteforeldrenes klimaaksjon.
Marit Beate Kasin har skrevet «Naturparadokset. Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake.» (Res Publica 2024). Ivan Chetwynd kaller det en fremragende bok – og smertefull. Den tegner et skarpt bilde av en naturforvaltning i krise, og viser med all tydelighet hvorfor vi må snu om. Dette gjelder ikke lenger bare naturen.
Oslofjorden er i fare. Alle vet det. Likevel gjøres alt for lite for å redde fisk, fugl og naturmangfold. Kommunene og staten må presses til å ta ansvar, og i Vestfold er Besteforeldrene i sving med en egen Oslofjord-gruppe som blant annet skriver leserbrev til lokalavisene. Det holder ikke med fine målsetninger, mener de. Handling må til!
«Det er en skummel trend at unge ikke orker å bry seg, eller at de ikke klarer å se noen positiv fremgang med klimakampen», skriver NU-medlem Morild Johansen i avisa iTromsø. Hun mener de voksne må ta ansvaret – og får svar og full støtte fra Torstein Arntsen i BKA Troms. Morild skal vite at hun ikke står alene, forsikrer han.
«Dråpen uthuler steinen, ikke ved sin kraft, men ved stadig å dryppe …» Kanskje kan det gamle ordet fra Ovid være et motto og begrunnelse for BKA, som sammen med Greenpeace og WWF hvert år i mai stiller opp på Equinors generalforsamling, tunglasta med klimaengasjement – for like sikkert, hver gang, å bli nedstemt så det dundrer.
