Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en diktspalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant de mest leste og elskede var Harald Sverdrup, med populære dikt som «Stemmeseddel» og «Øvelser i hjemlig diskriminering». Krig, natur og kjærlighet utgjør kraftsentrene i hans diktning.
Vil du ha en kvalifisert vurdering av hvor vi står, i møte med klima- og naturkrisene? Da kan du delta på webinaret til Besteforeldrene i Agder tirsdag 13. okt., med Svein Tveitdal som innleder. Da vi intervjua den tidligere FN-direktøren i april i år, etterlyste han samme handlekraft som under koronakrisa. – Det vi trenger nå er statens massive bruk av midler mot en bærekraftig framtid.
Grenland er et område med tradisjoner både for industri og viktige miljøkamper. Nå går lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon hardt ut mot FrP for partiets motstand mot å bruke «våre skattepenger» til karbonfangst og -lagring, bl.a. fra sementfabrikken i Breivik, som er et av landets største punktutslipp av CO2. «Et ja til karbonfangst er et ja til barnas framtid», skriver Besteforeldrene i Varden.
Hvordan kan vi (over)leve i dagens – og morgendagens – verden? Ivan Chetwynd har lest to vidt forskjellige bøker som forsøker å svare på dette som opptar alle klima-besteforeldre: Knut Ivar Bjørlykkhaug og Arne Johan Vetlesen (red): Det går til helvete. Eller? Om kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid. (Dinamo 2020) 2) Petter Gulli: HÅP. En praktisk guide for klimaoptimister (Aschehoug 2020)
«Et svakt budsjett» er reaksjonen fra miljøbevegelsen etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i dag. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen, som er på hytta på musejakt, er ikke imponert over regjeringens omstillingsevne. – I beste fall går det med museskritt, sier han. Spesielt reagerer han på at oljeletingen holder fram som før, som om intet har skjedd.
I samband med ankesaken som snart kommer opp for Høyesterett, har de såkalte «Klimarealistene» sendt inn et eget prosesskriv. Det er på hele 64 sider, og underskrevet av rundt 20 professorer. – Jeg nøler ikke med å si at dette er folk som ikke har fulgt med i timen. Det er rett og slett pinlige saker, sier Hans Martin Seip. Han har også bedt Det Norske Videnskapsakademi om å se på saken.
Det er nå avgjort at Greenpeace og Natur og Ungdom får innvilget fri saksførsel for behandling av klimarettssaken i Høyesterett. – En utrolig gledelig avgjørelse, som både gjør det lettere for oss å gjennomføre søksmålet og understreker den prinsipielt viktige betydningen av søksmålet, sier organisasjonene, som ellers opplyser at kronerullingen fortsetter – til dekning av andre utgifter.
Skal vi ha en troverdig transportpolitikk med lave utslipp, kommer vi ikke utenom nye, moderne jernbaneløsninger. Men det er også mulig å effektivisere de løsningene vi har i dag, mener Svein Skartsæterhagen. Han har bakgrunn fra NSB og Jernbaneverket, og viser i en kronikk i Avisa Nordland hvordan gjennomgående nattog kan gi nye og bedre muligheter for de reisende.
– Vi er små, fastslo Steinar W. Christensen i sin tale til årsmøtet. – Vi er sårbare. Vi er få og vi er gamle. Alt vi gjør er 100 % basert på gratis og frivillig innsats. Ingen ansatte. Ingen statlige midler, og ingen rike onkler. Vi er i øyeblikket nesten 4000 medlemmer. Ambisjonen er 5000 før året er omme. Så nå tar vi nye grep, og lanserer en vervekampanje på blant annet sosiale medier. En 23-årig ekspert skal hjelpe oss!
BKAs digitale årsmøte ble avviklet med 65 deltakere fra hele landet. I annerledesåret 2020 var det unnagjort på et par formiddagstimer. Uten politisk verksted og sosialt samvær, uten så mye som en kopp kaffe. Men med det viktigste: valg av leder og styremedlemmer med stå på-vilje, samt vedtak om å prøve ut en ny ordning med støttemedlemskap. Målet er å bli 5000 før nyttår.
