Undersøkelser viser at klima er blant sakene velgerne vil legge vekt på når vi kommer til 13. september. Derfor ser vi også at partiene er flinke til å reklamere for alt det «grønne» de ønsker å satse på, enten det gjelder CO2-avgifter eller elbiler eller jernbane. Men hvordan har de stemt når klimarelaterte saker har vært til behandling i Stortinget?
Det er en trussel mot Parisavtalen å stole på at vi i framtida skal utvikle teknikker som gir «negative utslipp», sier Hans Martin Seip. Spørsmålet er dukket opp i diskusjonen etter perspektivmeldinga, som er blitt kritisert av klimaforskere. – Vi bør også sette søkelyset på de tvilsomme scenariene fra Klimapanelet som regjeringen har brukt, sier Seip.
Naturformuen må bli en viktig del av all økonomisk tenkning, skriver besteforeldreaktivist Silvia Kriz i Stavanger. Materiell vekst må forbeholdes dem som er fattige. «Vi eldre har erfart et enklere liv, og vet at det ikke er umulige forsakelser som kreves for å gi dagens barn og fremtidige generasjoner muligheten til et godt liv.»
«Stadig flere nordmenn tar seg en snartur til London før jul.» Slik var det før covid-19 satte en stopper for det meste, og slik håper mange det skal bli igjen. Men visste du at en slik tur bidrar med klimagassutslipp tilsvarende et halvt års kjøring med dieselbil? Eller at dette utslippet går under radaren og ikke blir registrert i den norske klimastatistikken?
Er du en engasjert person som liker nye utfordringer? Da kan det hende at Besteforeldrenes klimaaksjon har jobben for deg – som daglig leder av en mangfoldig organisasjon som nå tar steget fra å være 100 % frivillighets-basert, til å etablere et effektivt, lite sekretariat. Det skjer etter en vellykka vervekampanje som har gitt oss nye muligheter.
FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?
Et viktig tiltak for å kutte utslipp, er økte avgifter. Det skal lønne seg å handle grønt. Men hvordan hindre at det slår sosialt og geografisk skjevt ut? Det har FIVH sammen med Fagforbundet m.fl. fått laget en rapport om. CO2-avgifter kan bli mer spiselige for flertallet hvis inntektene går til nye klimatiltak, og hvis de som rammes, blir kompensert.
Elektromotoren er effektiv og en del av løsningen på klimaproblemet. Samtidig må vi slå fast at «utslippsfrie biler» ikke finnes. Norske politikere overforenkler utfordringene, mener Svein Skartsæterhagen. Det fører galt av sted når elbilen blir det nærmest altoverskyggende tiltak for å minske klima-avtrykket fra transporten.
Størst ansvar for global oppvarming har de rike landa, mens det er de fattige som må betale det meste av prisen i form av natur- og miljøskader. Skal dette mønsteret endres, må land som Norge øke sin økonomiske bistand betydelig. Besteforeldrenes aksjonsgruppe for stortingsvalget har sett på hvordan partiene tar tak i denne utfordringa.
Olje- og gassproduksjonen ventes å falle med 65 % fram mot 2050, ifølge regjeringas perspektivmelding. Olje- og energiministeren mente derfor vi kan avlyse debatten om oljeleitinga, – vi kommer likevel ikke til å finne så mye at det er i strid med Parisavtalen, sa hun. Dermed fikk vi et lærestykke om etikk og politikk. I dag reagerer også klimaforskerne.
