Debatten går høyt om elektrifisering av oljeplattformene. Er det et viktig klimatiltak, – eller bare grønnvasking? For professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, er det et spørsmål om hva vi skal bruke elektrisk kraft til. – Hele ideen med å bygge ut ny fornybar energi er å erstatte, ikke legge til rette for å videreføre fossil energiproduksjon, sier han.
Alle vet at vi slipper ut for mye CO2. Men hvor alvorlig er det? Hva skjer egentlig med klimaet vårt? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og mye er fortsatt usikkert. Det som står fast, er at situasjonen er alvorlig.
Bispemøtet har laget et hefte som oppfordrer til refleksjon og handling i møte med klimakrisa. «Vi må innse at våre politiske og økonomiske valg skader jorden og ødelegger klimaet», skriver de. Det har fjernet enhver tvil om det er legitimt å bringe økokrisa, og dermed politikk i vid forstand, inn i gudstjenesten, mener teolog Elisabet Breen.
Besteforeldrene og Naturvernforbundet har fått medhold i klagesak til Statsforvalteren, som har kjent ugyldig Trondheim bystyres vedtak om ny motorvei til Værnes. Idar Støwer kaller det en viktig delseier. – Prosjektet undergraver både kommunens byvekstavtale, og en framtidsretta satsing på jernbanen nordover, som politikerne sier de vil prioritere.
Per Kleppe er død, 97 år gammel. Han var en av de viktigste Arbeiderparti-politikere i forrige århundre, finansminister i seks år, men langt fra noen smalspora økonom. Han var tidlig medlem av FIVH. I 2006 stilte han seg bak oppropet «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk», og var senere aktivt med i Besteforeldrenes klimaaksjon.
EU har utropt 2021 til «Jernbanens år», og valgt å løfte det fram som en viktig del av European Green Deal. Da passer det godt at Besteforeldrenes klimaaksjon kan presentere et hefte om jernbanens framtid i Norge. Det er både mulig og nødvendig å satse mye mer på baneløsninger – og mindre på bilveier, mener BKAs jernbanegruppe.
Verden er inne i noen svært alvorlige kriser, både når det gjelder klima og biologisk mangfold. En hovedårsak er veitrafikken, med sitt enorme forbruk av fossilt brensel. I Norge har vi svart på utfordringene med å lage verdens mest ambisiøse elbil-politikk. Men er dét godt nok? Eller lager vi oss myter om teknologisk miljøvennlighet og bærekraft?
Inge Eidsvåg, kjent og kjær forfatter, skolemann og foredragsholder – selvfølgelig mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, har gitt ut en ny bok: «I livets skole. Rapport fra en avgangselev.» (Cappelen Damm, 2021) Ivan Chetwynd har lest den, og kaller den et manifest for humanisme og en gullgruve av livsvisdom.
Politikere er bare mennesker, mener Ruth Baumberger. Derfor sender hun dem noen ord av og til. «Kjære ledere, tiden er kort, utfordringene mange, dere må lede», skrev hun nylig i brev til miljøministeren. – Jeg venter ikke det perfekte, sier hun. Jeg har ikke selv alltid levd med bærekraftstanken i fokus. Men nå er dette et mål og på høy tid.
Besteforeldrene i Ålesund kan ikkje forstå kvifor byen ikkje skal ha høgre klima-ambisjonar enn det vert lagt opp til. I si fråsegn til strategiplanen for kommunen minner dei om Parisavtalen, og kva som krevst i form av lokal innsats. Det er ikkje nok å smykke seg med omgrep som Smartby og Miljøfyrtårn. Fine ord, men kva tyder dei i praksis?
