Hvor står vi foran COP26, FNs klimatoppmøte i Glasgow i november, som mange har store forventninger til? Kommer vi ut av pandemikrisa bedre rusta til å handtere den langt alvorligere klimakrisa? Det er spørsmål Svein Tveitdal tar opp i den første av en serie artikler han vil skrive for oss, med informasjon og utfordringer til alle, og til politikere spesielt.

Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.

Vi vil trenge store mengder fossilfri energi for å holde vår sivilisasjon og menneskesamfunnene i gang framover. Vi blir flere, fattigdom skal bekjempes og velstand øke. Klarer vi dette med bare fornybar energi? Eller må det også kjernekraft til? Besteforeldreaktivist Håkon Kryvi er usikker, men vil at vi skal undersøke, fordomsfritt.

Det tok sin tid! Det er Carlo Aalls reaksjon når han ser at flere av partiene på rødgrønn side ønsker å utrede klimautslippene knytta til forbruket vårt. For 13 år siden leverte Vestlandsforsking en rapport til Miljøverndep. der de anbefalte å måle nettopp dette, forteller han. – Det vi måler i dag, er åpenbart utilstrekkelig!

I en kommentar til Nasjonal Transportplan understreker BKA behovet for en langt sterkere satsing på jernbanen – på bekostning av flytransport og de mange overdimensjonerte motorveiene som regjeringen foreslår. Etter vårt syn kan vi ikke ha en transportpolitikk som prioriterer redusert reisetid foran reduserte miljøskader. 

Da BKA sendte sin klimasøksmålsklage til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, var det én som mer enn noen andre hadde jobba for oss med saken: Mads Andenæs, ekspert på internasjonal rett og menneskeretter. Hva er hovedinnholdet i klagen? Og hvorfor er han så opptatt av denne saken? Det forteller han om i dette intervjuet.

Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, melder NRK. Senterpartiet er imot. – Jeg forstår ikke helt hva en skal bruke et sånt regnskap til, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad, i et utspill som etter hvert oppleves som typisk Sp. På tide at partiledelsen begynner å lytte – i det minste til noen av sine egne?

«Satser partiet på baneløsninger for persontransport i byene?» Det var et av spørsmålene vi stilte da vi i BKA ga oss til å studere partiprogrammene. Vi ville vite om partiene har et gjennomtenkt forhold til bruk av begrensede ressurser som energi og arealer. Det vi fant er at de færreste av dem ser ut til å verdsette hvor fordelaktig baneløsninger er.

For mange av oss har den etter hvert lange korona-perioden blitt en tid der vi ikke helt vet hva vi skal gjøre. For en gruppe som Besteforeldrenes klimaaksjon – som har lagt så stor vekt på synlighet og tilstedeværelse, – er det nærmest blitt en lockdown, sier Steinar Winther Christensen. Likevel skjer det mye nytt og positivt i BKA-regi!

På initiativ fra bl.a. region Värmland arbeides det for hurtigtogforbindelse Oslo–Stockholm. Prosjektet vil kunne overta mye av flytransporten mellom hovedstedene, og er støttet av Viken fylke. Utbyggingen kan sannsynligvis privatfinansieres, uten å belaste samferdselsbudsjettet. Kan det likevel strande, i møte med utredningskverna på norsk side?