FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?
Et viktig tiltak for å kutte utslipp, er økte avgifter. Det skal lønne seg å handle grønt. Men hvordan hindre at det slår sosialt og geografisk skjevt ut? Det har FIVH sammen med Fagforbundet m.fl. fått laget en rapport om. CO2-avgifter kan bli mer spiselige for flertallet hvis inntektene går til nye klimatiltak, og hvis de som rammes, blir kompensert.
Elektromotoren er effektiv og en del av løsningen på klimaproblemet. Samtidig må vi slå fast at «utslippsfrie biler» ikke finnes. Norske politikere overforenkler utfordringene, mener Svein Skartsæterhagen. Det fører galt av sted når elbilen blir det nærmest altoverskyggende tiltak for å minske klima-avtrykket fra transporten.
Størst ansvar for global oppvarming har de rike landa, mens det er de fattige som må betale det meste av prisen i form av natur- og miljøskader. Skal dette mønsteret endres, må land som Norge øke sin økonomiske bistand betydelig. Besteforeldrenes aksjonsgruppe for stortingsvalget har sett på hvordan partiene tar tak i denne utfordringa.
Olje- og gassproduksjonen ventes å falle med 65 % fram mot 2050, ifølge regjeringas perspektivmelding. Olje- og energiministeren mente derfor vi kan avlyse debatten om oljeleitinga, – vi kommer likevel ikke til å finne så mye at det er i strid med Parisavtalen, sa hun. Dermed fikk vi et lærestykke om etikk og politikk. I dag reagerer også klimaforskerne.
I Norge er over en million dekar dyrka og dyrkbar mark blitt bygget ned siden annen verdenskrig. Fortsatt nedbygging setter matsikkerheten for fremtidige generasjoner i fare, mener Besteforeldrene i Horten. Nå protesterer de mot at matjord omreguleres til mindre viktige formål, og mot kommunens manglende vilje til grønn tenking.
«Det grønne skiftet» er blitt et mantra og en slags mirakelmedisin mot både global oppvarming og det store tapet av naturverdier. For noen betyr det en verden der vi kan fortsette i samme spor som nå, bare vi gjør det fornybart og elektrisk og resirkulerer materialene. Andre mener det trengs et kritisk blikk på selve den økonomiske veksten.
KrF er et parti som er opptatt av verdier, av miljø og forbruk m.m. Derfor var det grunn til å vente noen tydelige politiske omprioriteringer da Knut Arild Hareide overtok ledelsen av Samferdselsdepartementet, mener pensjonert jernbaneplanlegger Svein Skartsæterhagen. Hvorfor skjedde det ikke? Kan svaret være å finne i partiprogrammet?
9. februar avsluttet «NM i klima 2021 for VGS», arrangert av «profit for good»-selskapet Ducky i Trondheim. Til sammen deltok 38 skoler og nærmere 12 000 elever fra Trøndelag, Vestland og Rogaland. – Mange har også brukt mesterskapet som inspirasjon til andre bærekraftaktiviter, forteller Aina Nesmoen som er skolekontakt i Ducky.
«Alder og erfaring» er ikke noe særlig å skilte med lenger. Men heldigvis har vi Besteforeldrenes klimaaksjon, som viser at livets skole fortsatt har noe å bidra med, skriver Inge Eidsvåg i en kronikk. «Det at tida som ligger foran oss er så mye kortere enn den som ligger bak, gjør oss kanskje bedre i stand til å skille mellom viktig og uviktig.»
