– De er jo ikke til noen verdens nytte, er de vel? Men akkurat dét er en av de største tankefeilene vi gjør når det gjelder natur, forklarer paleontolog Lene Liebe Delsett i en ny bok. Ivan Chetwynd har lest den og synes hun har et viktig budskap: Vi redder ikke menneskene, hvis vi ikke lærer å verdsette det som er «unyttig» – for oss.
Den bompengefinansierte bybanen i Bergen skal forlenges nordover til Åsane, bilbasert bydel der «Folkeaksjonen mot bompenger» fikk flere stemmer enn noen andre partier. Nå har to åsabuer skrevet i Bergens Tidende, med oppfordring om å tenke framover – til 2070. Hvordan vil bilkjøringa vi driver med nå, bli vurdert da?
Norsk olje og gass er ute med stor annonsekampanje for å bearbeide opinionen – til å se vekk fra et voksende krav om at oljevirksomheten må begrenses. Ekspert på bærekraft, professor Harald N. Røstvik i Stavanger, karakteriserer det som en merkelig annonse. «Den virker som om den ble skrevet i forrige årtusen – sent på 1990-tallet.»
Blant politikere flest er det bred enighet om at oljeproduksjonen ikke skal styres av hensyn til klima, men fortsette til reservene er brukt opp. Har vi dermed gitt fra oss et effektivt middel for å kutte utslipp? Hvorfor driver vi heller med symbolpolitikk, og med så liten effekt? Professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, vil utfordre vanetenkninga vår!
Stortinget hadde i dag høring om Nasjonal Transportplan (2022–2033). Sammen med mange andre organisasjoner var BKA invitert til å legge fram sitt syn for transport- og kommunikasjonskomitéen. Vi valgte å bruke vår tilmålte tid til å snakke om jernbanen, og behovet for å styrke vår klart mest klima- og miljøvennlige transportform.
Hvor står vi foran COP26, FNs klimatoppmøte i Glasgow i november, som mange har store forventninger til? Kommer vi ut av pandemikrisa bedre rusta til å handtere den langt alvorligere klimakrisa? Det er spørsmål Svein Tveitdal tar opp i den første av en serie artikler han vil skrive for oss, med informasjon og utfordringer til alle, og til politikere spesielt.
Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.
Vi vil trenge store mengder fossilfri energi for å holde vår sivilisasjon og menneskesamfunnene i gang framover. Vi blir flere, fattigdom skal bekjempes og velstand øke. Klarer vi dette med bare fornybar energi? Eller må det også kjernekraft til? Besteforeldreaktivist Håkon Kryvi er usikker, men vil at vi skal undersøke, fordomsfritt.
Det tok sin tid! Det er Carlo Aalls reaksjon når han ser at flere av partiene på rødgrønn side ønsker å utrede klimautslippene knytta til forbruket vårt. For 13 år siden leverte Vestlandsforsking en rapport til Miljøverndep. der de anbefalte å måle nettopp dette, forteller han. – Det vi måler i dag, er åpenbart utilstrekkelig!
I en kommentar til Nasjonal Transportplan understreker BKA behovet for en langt sterkere satsing på jernbanen – på bekostning av flytransport og de mange overdimensjonerte motorveiene som regjeringen foreslår. Etter vårt syn kan vi ikke ha en transportpolitikk som prioriterer redusert reisetid foran reduserte miljøskader.
