I sin debut som generalsekretær i BKA – i en kronikk i Klassekampen – trekker Andrew Kroglund opp det store bildet vi trenger som bakgrunn når vi skal gå til valgurnene. Vi lever i en tid der menneskenes handlinger kan få dramatiske følger ikke bare for oss selv, men for hele planten. Dette vet vi. Men tar vi det innover oss, på alvor?

Kjære medlem! – Vi lever i alvorlige tider. Såpass må vi kunne si, når vi ser værkatastrofene som har rammet Nord-Amerika og andre steder. Tørke og flom og hetebølger er lenge blitt varslet som følge av klimaendringene. Om seks uker går vi til valg her på berget. Spørsmålet er: Lar vi oss påvirke av det som skjer i verden? Betyr det noe?

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. De gir rødt lys til Høyre, Sp og FrP, som havner på bunn med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys. Resultatet er slående likt analysene til Besteforeldrenes klimaaksjon, med partiene i samme rekkefølge.

Rikdom og klimautslipp henger sammen. Likevel blir byer i den rike del av verden kåret som «grønnest». Det er et paradoks, mener geograf Ståle Holgersen. Om det finnes rettferdighet på denne jorda, må CO₂-utslippene ikke overstige 1 tonn per person og år. – Det finner vi kanskje i Kairo og Mumbai, ikke i «miljøbyene» Oslo og Stockholm.

En transportpolitikk for framtida krever at det bygges mer jernbane og mindre veier. – Men ingen av de store partiene prioriterer bane foran motorveier. De har overdreven tro på elbiler og biodrivstoff, og bryr seg lite om problemene knytt til energi- og arealbruk, sier Halfdan Wiik. Han var redaktør for BKAs artikkelsamling om samferdsel.

Ei meiningsmåling nyleg viste at olje-motstanden er på vikande front. Mange har late seg overtyde av argument om at velferda er avhengig av oljeinntektene. Uvissa skapt av pandemien har gjort sitt til at fleire søkjer mot det dei opplever som tryggast. Det fekk Besteforeldra i Trondheim erfare då dei var ute med sin valkamp-stand i går.

Mange land vil framstå mer klimavennlige enn de er. Men Norge har dratt dette særlig langt, og tatt det til et nytt nivå, mener samfunnsgeograf Ståle Holgersen. «Den norska oljeideologin säger att klimatförändringarna är människoskapade, men att just norsk olja inte är en del av problemet», skrev han i Aftonbladet tidligere i år.

Inge Bakke bor ved Stad og skriver i Fjordenes Tidende. Som bestefar er han bekymret – for de alvorlige utslagene vi ser av menneskeskapt global oppvarming – og for at ledende politikere tror at vi kan fortsette å brenne olje og gass «i mange tiår framover». Nå gjelder det å stemme på partier som har skjønt at det kan vi slett ikke!

Den globale oppvarmingen gir seg nå dramatiske utslag flere steder i verden. Så langt vil ingen av de store partiene gå med på at dette skal innvirke på Norges oljepolitikk. Men hvor lenge kan de holde på slik? spør Finn Bjørnar Lund i VG. Når vil de forstå og ta konsekvensen av at norsk olje er akkurat like skadelig som all annen olje?

Avgjørende for medlemsveksten i Besteforeldrenes klimaaksjon høsten 2020 var de mange støttemedlemmene. Eldre som ønsket noe mindre forpliktende, og yngre folk som ville være med å gi organisasjonen et løft. Som Unni Tørset på Sunndalsøra. – Vi trenger en slik gruppe som setter moralsk press på politikerne, sa hun.