I går marsjerte tusener av unge gjennom Glasgow, med Greta Thunberg i spissen. Allerede som 15-åring erklærte hun «at vi unge ikke har bidratt til klimakrisen, vi streiker for vår framtid, og vi kommer ikke til å gi oss». – Det var ikke tom tale, det skal vi være veldig glade for, sier Svein Tveitdal. Ikke noe gir større håp enn de unge og deres bevegelse.
Nord-Norgebanen har en lang historie. Men med ny regjering ser det endelig ut til å skje noe, sier Synnøve des Bouvrie i BKA Tromsø. – Nå gjelder det at det blir en komplett, moderne høghastighetsbane, og et godt alternativ både for gods og persontrafikken. Og at de store pengene ikke fortsetter å gå til motorveier og flyplasser.
«Pass på: Gaia kan ødelegge mennesket før vi ødelegger Jorden», advarer 102 år gamle James Lovelock i The Guardian. Covid-19 kan ha vært et forsøk fra Jorden på å beskytte seg selv, mener han. Hvis menneskene ikke lærer å leve i partnerskap med Jorden, vil resten av skapelsen innrette seg slik at vår art ikke lenger har noen plass her.
Regjeringen vil kutte utslippene med 55 % innen 2030, i snitt 7 % hvert år fra nå. Men det vil ikke kunne lykkes uten at de tar i bruk langt sterkere virkemidler, sier Nils Johnsen i Bergen. Han er bedriftsøkonom med en lang karriere bak seg, og vant til å tenke kost/nytte. Det må gjøres også når det gjelder klima, for å få effekt ut av tiltakene.
Marit Bjerkeng er en av dem som ønsker å stifte et lokallag i Alta. Foreløpig er de «en løs aktivitetsgruppe». Men ikke løsere enn at de engasjerte seg i valgkampen, og har vært intervjuet av lokalavisa. Da de nylig skulle samles igjen, gjorde smittepresset at det ble omgjort til friluftsmøte. – En lærerik tur i et lett tilgjengelig skogsområde, forteller Marit.
Gårsdagens tildeling av Fossil of the day-prisen til Norge var fortjent, mener forfatter Mette Newth. – Sjølskrytet som statsministeren serverte i Glasgow, er utålelig. I stedet for å jakte på de siste dråper olje og gass, fordekt som «en del av løsningen», trenger vi å se en regjering som tar på alvor sitt forvalteransvar, særlig for de arktiske områdene.
«Økosorg» ligger an til å bli årets nyord. Det refererer til sorgen over en truet klode og tapet av natur – noe som er mest utbredt blant unge, som også er de som får problemene i fanget. Det er på tide at temaet når ut i det offentlige rom, med klimatoppmøtet i Glasgow som bakteppe, skriver Per Bjørn Foros i Adresseavisen.
«Rike land må ikke nedprioritere fattigdomsbekjempelse for å innfri våre klimaforpliktelser globalt. Det er urettferdig. Det er usolidarisk. Det er ikke bærekraftig.» Det skriver 21 miljø- og utviklingsorganisasjoner i et brev til regjeringen. De frykter en svekkelse av den norsk bistanden som brukes direkte til nytte for verdens fattige.
– Fordi situasjonen for klimaet er prekær, og fordi utviklinga fremdeles går i feil retning, må Norge komme tilbake fra Glasgow med mer enn tomme løfter til våre barnebarn, skriver Wenche Cumming, nestleder i BKA, – i et innlegg som står i flere aviser i Nord-Norge. Vi har rett til å forvente mye fra regjeringen Støre, mener hun.
Forskerne har sagt det lenge. FN har sagt det lenge. Ungdommen sier fra hver fredag. På klimatoppmøtet mandag sa også en rekke av verdens toppledere tydelig fra, inklusive Johnsen, Biden, Merkel og Macron: Verden går mot klimakatastrofe – vi må stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Kriseforståelsen har inntatt klimaforhandlingene.
