Naturen som karbonlager

Harold Leffertstra er opprinnelig nederlender, men gjorde nordmann av seg for snart 50 år siden. Han har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han engasjert seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har nå skrevet en sammenfatning for oss om det vi vi vet om verdien av norsk natur som karbonlager.

Innhold

1. Karbonets kretsløp – avgjørende for jordas klima

2. Naturens karbonlager på land i Norge

3. Norges utslippsregnskap er nyttig, men ufullstendig

4. Nedbygging og arealbruk

5. Tiltak for å ta vare på og bygge opp naturens karbonlager

6. En oversikt over ulike aktuelle tiltak

7. Noen tiltak for kutt av utslipp av CO₂ kan øke utslippene

8. Klimaendringer, klimatiltak og biologisk mangfold henger sammen

9. Naturen er mer enn karbonlager

10. Noen tanker til slutt

  

1.                 Karbonets kretsløp – avgjørende for jordas klima

Samspillet mellom naturens karbonlagre i hav og på land og atmosfæren er utslagsgivende for jordas klima. Under halvparten av de menneskeskapte CO₂-utslippene havner i atmosfæren. Resten blir tatt opp i naturens karbonlagre i havet og på land.

Uten den naturlige karbonlagringen ville atmosfærens CO₂-innhold ha økt over dobbelt så fort og jordas oppvarming gått enda raskere. Forringelse og ødeleggelse av naturens økosystemer truer og reduserer naturens evne til fortsatt opptak av CO₂. Eksempler er avskoging, forørkning, tørrlegging av våtmark og store vei- og industriprosjekter.

I havet har opptaket av CO₂ en negativ bieffekt i form av havforsuring. Forurensing og rovdrift forringer havets økosystemer og dermed evnen til karbonlagring.

Det foregår både store opptak i, og utslipp fra naturens karbonlagre  til atmosfæren. Før den industrielle revolusjonen var det nærmest likevekt mellom de to karbonstrømmene Endringer mellom opptak og utslipp, og dermed atmosfærens innhold av CO₂ skjedde meget sakte sammenlignet med takten i dag.

Jordas temperatur har gått gradvis ned etter slutten av en varm periode for ca. 50 millioner år i takt med en nedgang i atmosfærens innhold av klimagasser. I de siste par millioner år har jorda blitt kaldt nok til å ha et isdekke på begge polene med veksling mellom istider og varmere mellomperiode.  Disse er drevet av små endringer i mengden og fordeling av solstråling som jorda mottar som fører til små temperaturendringer til å begynne med. Disse endrer havets temperatur og dermed opptak/utslipp av CO₂; et varmere hav kan holde på mindre CO₂ og avgir CO₂ til atmosfæren, et kaldere det motsatte. Det har følger for atmosfærens CO2-innhold og dermed drivhuseffekten. På samme måten endres utbredelse og varighet av snø- og isdekke som reflekterer sollyset (albedo). Disse to tilbakekoblingseffekter forsterker til sammen den beskjedne temperatureffekten av endret solstråling så mye at det fører til vekslinger mellom istider og varmere mellomperioder

Vekslingene, med en temperaturforskjell på 4-7 grader C, har hatt en periode på grovt sett 100 000 år, bestemt av periodiske endringer i mengden solstråling som jorda mottar. De siste ti tusen år har jorda vært i en varm mellomperiode etter den siste istid med et ganske stabilt globalt klima og havnivå. Disse gunstige forhold har lagt til rette for landbruksrevolusjonen, den industrielle revolusjonen og en befolkningsøkning fra noen få millioner til 8 milliarder i dag.

Atmosfærens innhold av CO₂ har variert fra rundt 180 ppm under istidene til rundt 300 ppm i de varme mellomperioder. De menneskeskapte utslippene kommer på toppen av de naturlige svingningene, og driver CO₂-innholdet i atmosfæren videre oppover til nivåer som ikke har forekommet på flere millioner år. Og med stor hastighet. Siden førindustriell tid har atmosfærens innhold av CO₂ økt fra 280 (parts per million) til nesten 420 ppm idag, en økning på 140 ppm på mindre enn to hundre  år. Til sammenligning har differansen mellom istider og varme mellomperioder vært på 100-120 ppm og endringene har foregått over tusener av år.

Les mer:

https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/
https://earthobservatory.nasa.gov/features/CarbonCycle  https://www.carbonbrief.org/explainer-how-the-rise-and-fall-of-co2-levels-influenced-the-ice-ages/
https://archive.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-6-2.html

2.                 Naturens karbonlager på land i Norge

Norge har i dag et stort karbonlager i naturen på land, 7 milliarder tonn C. Dette er vel 600 ganger karbonmengden i våre årlige CO₂-utslipp fra forbrenning og industriprosesser (42 millioner tonn CO₂ med 11,4 million tonn C i 2019).

Dette karbonlageret finnes i naturens økosystemer. Noen av disse systemene er et samspill mellom mennesket og naturen, som lyngheiene langs kysten, produksjonsskog og åker og eng. Det mest synlige karbonlager er skogens trær, men størsteparten av karbonlageret, 6 milliarder tonn, finnes i bakken: i skogsjord, myrjord og jord i fjellområdene, noe i jorda under åker og eng, samt i innsjøsedimenter.

Slik har det ikke alltid vært; etter den siste istiden var karbonlageret i Norge omtrent borte. Isen hadde lagt landet bart med fjellgrunn, grus, sand og leire uten vegetasjon. I de 10 000 år som har gått har alger og planter, ved hjelp av energien fra sola, tatt CO₂ ut av atmosfæren og omdannet det til biomasse; levende i form av trær, planter og alger, og død biomasse under sakte nedbryting i skogbunn og myrer, permafrost, innsjøsedimenter, etc. Vårt kjølige og fuktige klima har sørget for at nedbrytingen har vært langt mindre enn tilførslene fra trær, planter og alger som dør.

Karbonlageret nådde en topp før menneskelig aktivitet i de siste århundrene – avskoging og uthogging, tørrlegging av myrer og nedbygging – gjorde kraftige innhogg i dette lageret. Flere milliarder tonn C kan ha blitt omdannet til CO₂ og havnet i atmosfæren.

Hvor mye karbon som er lagret i norske havområder er ennå lite klarlagt. Det reiser også spørsmålet om hva som er «norske». Er det bare territorialt farvann eller også Norges økonomiske sone, som dekker over 2 mill. kvadrat kilometer, mer enn 6 ganger Norges fastlandsareal. Dypt under havbunnen i geologiske formasjoner ligger store lager med fossilt karbon i form av olje og gass. Som nevnt tidligere omfattes ikke dette av begrepet «Naturens karbonlager». En gang fantes dette karbonet som CO₂ i atmosfæren. Gjennom først biologiske og deretter geologiske prosesser er dette i omdannet til olje og gass over millioner av år.

En mengde av dette tilsvarende 13 milliarder tonn oljeekvivalenter med vel 10 milliarder tonn C er allerede pumpet opp og forbrent til CO₂. Omtrent samme mengden er igjen som antatte reserver. Det gir et perspektiv på hastighet og omfang av menneskelig aktivitet: 10 milliarder tonn fossilt C, formet i millioner av år er tatt opp og brent i mindre enn 50 år. Og det tok altså naturen 10 000 år å danne karbonlageret på 7 milliarder tonn C på land i Norge.

Skulle vi pumpe opp og forbrenne også den siste halvdelen (med 10 milliarder tonn C) av Norges reserver av olje og gass, ville det tilføre atmosfæren nye 36 milliarder tonn CO₂. Til sammenligning er verdens karbonbudsjett for 1,5 grader ca. 400 milliarder tonn CO₂. Dette er altså den maksimale mengden verden kan slippe ut fra 2020 dersom en vil begrense oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Forbrenning av Norges reserver ville bruke opp nesten 10 prosent av dette karbonbudsjettet.

Les mer:
NINA (2020): Karbonlagring i norske økosystemer (revidert utgave)
NTNU Vitenskapsmuseet (2015) Metoder for å beregne endring i klimagassutslipp ved restaurering av myr
Miljødirektoratet (2021): Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021-2025)

3.                 Norges utslippsregnskap er nyttig, men ufullstendig

En del av det vi trenger å vite om naturens karbonlager finnes i Norges årlige utslippsregnskap for klimagasser. Regnskapet lages av Miljødirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB) etter retningslinjer fra IPCC. At alle verdens land lager et slik utslippsregnskap etter samme mal er helt nødvendig for å kunne sammenligne utslipp, avtale utslippskutt og følge opp. Det dekker imidlertid bare de arealer som er «under menneskelig forvaltning» som jordbruk, skogbruk, bebyggelse, veier og annen infrastruktur. I et tynt befolket land som Norge faller mer enn halvparten av landets areal utenfor, slik at en har lite detaljert informasjon over størrelsen av denne delen av naturens karbonlager og spesielt av dets årlige opptak/utslipp.

I 2020 tok NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) på oppdrag fra WWF (Verdens naturfond) et første skritt til et samlet karbonregnskap for naturen i Norge. Rapporten inneholder en oppsummering av kunnskap om de ulike økosystemer med hensyn til deres arealer, karbonlager og årlige opptak og utslipp av CO₂, – og hvordan menneskelige og naturlige faktorer påvirker disse.

NINAs rapport viser at økosystemene utenfor menneskestyrt produksjon som våtmark (myr), fjell over tregrensa, fjellskog og annen skog som ikke drives, åpent lavland og økosystemer i vann, dekker mer enn halvparten av Norges landareal og inneholder nesten 70 prosent av Norges karbonlager på land.

Skog, myr og permafrost holder de største karbonlagre, mens årlig karbonopptak er størst i skog og fjellets lav- og mellomalpine sone, henholdsvis 5,5 og 5,3 millioner tonn C per år. Til sammen er dette 10,8 millioner tonn C eller omtrent 40 millioner tonn CO₂, dvs. i samme størrelsesorden som Norges utslipp fra forbrenning og industriprosesser i de senere år. I motsatt retning trekker et årlig anslått karbontap fra ødelagte (drenerte) myrer på vel 5 millioner ton CO₂. Usikkerhet mht areal gjør at dette kan være det dobbelte, altså opp mot 10 millioner tonn, ifølge rapporten..

Tall for arealer av de ulike økosystemer er usikre og anslag av karbonlager, opptak og utslipp per km2 bygger ofte på verdier fra lignende økosystemer i andre land der forholdene kan være noe annerledes. Rapporten nevner også tareskogen og ålegressgangene langs kysten som karbonlagre, men tallene for både lager og karbonopptak synes lite entydige.

Store tall og mye usikkerhet altså! Dette er ingen kritikk av rapporten, men det viser hvor viktig det er å bedre kunnskapen slik at vi bedre kan forutsi hvordan våre handlinger, i samspill med de pågående klimaendringene, vil påvirke økosystemenes helse, deres karbonlager og forholdet mellom opptak og utslipp av CO₂.

Et lite eksempel er bunntråling etter fisk som skader økosystemene på havbunnen. I tillegg fører forstyrrelsen til et karbontap som er anslått til å kunne være så mye som 1 milliard tonn CO₂ per år, ca 2 prosent av verdens totale CO₂-utslipp. Slik bunntråling foregår også i norske farvann. En endring av fiskemetode ville ha store fordeler for fiskebestand, økosystemene og karbontap.

Den nødvendige forskningen er avhengig av store datamengder av høy kvalitet. Et viktig skritt har vært at Norge siden 2014 deltar i et europeisk samarbeid, ICOS (Integrated Carbon Observation Systems) Her måles karbonstrømmene (flukser) mellom land, hav og atmosfæren. Som en kuriositet å nevne var det ICOS som kunne anslå størrelsen på metanutslippene ved ødeleggelse av Nordstream 1 og 2 i august 2022.

Les mer:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimagasser-utslippstall-regnskap/klimagassregnskap/
https://www.wwf.no/dyr-og-natur/naturlig-karbonlagring
https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2655580
Karbonlagring i norske økosystemer (NINA 2020, revidert utgave)
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ny-rapport-co2-opptaket-i-norsk-skog-gar-nedover/
https://www.wwf.no/assets/attachments/rapport_karbonlagring.pdf
https://www.nrk.no/norge/bunntraling-frigjor-like-mye-karbon-som-flytrafikken-1.15422683

4.                 Nedbygging og arealbruk

Nedbygging er i dag hoveddriver av tap av karbon fra naturen i Norge. Andre arealbruksendringer, som f. eks. fra skog eller myr til jordbruk bidrar også.

I flere århundre har store myrområder blitt grøftet og tørrlagt til jord- og skogbruk. Dette har nå nærmest stoppet. Grøfting av myr til skogbruksformål har vært forbudt noen år, mens grøfting av myr til jordbruksdyrking er i utgangspunktet forbudt, men med mulighet for dispensasjon. Nedbrytingen av den tørrlagte torvjorda gir imidlertid fortsatt store utslipp. Og den vil fortsette til all torvjord er omdannet til CO₂, med mindre myra restaureres. Videre blir hvert år skog, myr og annen natur, samt jordbruksareal bygget ned, til sammen ca 50 km² eller femti tusen dekar. 40 prosent av dette til boligområder, mens fritidsbygg med tilhørende private veier utgjør omtrent 25 prosent. De resterende 35 prosent går hovedsakelig til infrastruktur (offentlige veier, jernbaner, flyplasser etc), næringsbygg og -områder. Anlegg av motorveg har hatt en kraftig økning de siste årene. Trenden forventes å fortsette, men mindre økonomisk vekst og økende motstand kan endre dette.

Ifølge SSB-rapporten «Planlagt utbygd areal 2019 til 2030» utgjorde bebygd areal i 2019 ca 5 500 km² eller 1,7 prosent av Norges landareal. Det øker med ca. 50 km2 per år. Rapporten viser at engangs karbontapet varierer betydelig. Svært lite ved nedbygging av fast mark, 5-10 000 tonn CO₂/km² for åker og eng, 30-40 000 for skog og 60 000 for myr. I tillegg vil den årlige karbonfangsten som arealene hadde før nedbygging, gå tapt.

Bebygd(nedbygd) areal i Norge øker altså med ca 1 prosent per år. Dette er mer enn befolkningsveksten som har falt fra 1 prosent i årene rundt 2010 til 0,5 prosent i de siste årene. Den økonomiske veksten de siste 50 år ligget på 2-4 prosent og er den viktigste driveren; vi blir flere mennesker som gjør stadig mer.

Les mer:

https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/befolkningen/
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/langvarig-vekst-i-norsk-okonomi
https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/hvor-mye-plass-har-norge-satt-av-til-hytter-i-norge?publisherId=17847890&releaseId=17947203&lang=no

5.                 Tiltak for å ta vare på og bygge opp naturens karbonlager

Avskoging, flatehogst, tørrlegging og nedbygging fortsetter å flytte karbon(C) fra naturens karbonlager til atmosfæren i form av CO₂. For å stoppe videre tap og reversere denne prosessen finnes det en rekke tiltak. Vi kan bygge opp lageret igjen, i myr, skog og annen vegetasjon samt i jorda. Det er bra å restaurere ødelagte arealer, men billigst og best er vern; «ikke gjøre noe».

Betydningen av mindre nedbygging av karbonrike arealer som skog og myr er innlysende på bakgrunn av tidligere nevnte tall. Tap av matjord fører i seg selv bare til et begrenset karbontap, mest for eng, minst for åker, men det øker behovet for nydyrking av skog og myr dersom vi skal opprettholde dagens matproduksjon i Norge. Alternativet er import og dermed arealbehov og press på avskoging i land vi importerer fra som Brasil og Indonesia (dette skal bokføres i disse landenes utslippsregnskap, men det er usikkert i hvilken utstrekning det gjøres og skadevirkninger i form av tap av karbon, naturmangfold og forurensning kan være større enn i Norge). Norges import av mat og fôrvarer har økt sterkt i de siste årtier i takt med økt produksjon av oppdrettsfisk og økt forbruk, spesielt av kjøtt og vi beslaglegger i dag store arealer i utlandet som jordbruksarealet i Norge.

Stortinget fastsatte i 2015 et mål om at maksimalt 4000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre formål innen 2020. Det er mer enn en halvering i forhold nedbyggingen av 10 000 dekar i senere år. Dersom denne målsetningen skal oppfylles, samtidig som utslippene fra nedbygging av arealer (gjelder alle arealtyper) ikke skal øke, må nedbyggingen av dyrka jord, skog og myr erstattes med bygging på allerede bebygd areal eller åpen fastmark. Det kan bli meget utfordrende når en ser på omfanget av pågående nedbygging, 50 000 dekar eller 50 km² per år. Dette gir utslipp på 50 000 tonn CO₂ ved utbygging på allerede bebygd areal/fastmark, og 2,5 millioner tonn ved nedbygging av skog/myr. I tillegg kommer tapet av CO₂-opptak, som er spesielt stort i skog. Til sammenligning var utslippene i 2021 fra innenriks luftfart 0,9 millioner tonn CO₂ og fra personbiler 4,1 millioner tonn CO₂.

Les mer:

SSB: Nedbygging av jordbruksareal
Slik spiser vi opp jorda FIVH (2013)
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft
https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/matsystemet-under-press/  2018

6.                 En oversikt over ulike aktuelle tiltak

Arealplanlegging
Bedre arealplanlegging kan redusere nedbygging av karbonrike arealer ved å redusere behovet for nye arealer, og ved å velge arealer med lavest karbonlager. Fortetting av områder som er allerede er bygget ut og høy tetthet i nye områder vil også være viktig. Dette kan i sin tur minske behovet for nye veier, både lokale veier, fylkesveier og riksveier. Det vil spare utslipp ved anlegg, vedlikehold og bruk og tap av natur.

Les mer:

«Skog og myr kan skånes med nye grep» Miljødirektoratet (2020)
Nye virkemidler i arealforvaltningen – naturrestaurering, arealregnskap og naturavgift   NINA 2022

Endring i skogsdriften
Flatehogst med etterfølgende planting av grantrær har blitt den vanligste driftsformen i Norge. Etter flatehogst blir jorda eksponert for sol og varme som øker nedbryting av organisk materiale i jorda, og uten tilførsel av nytt taper hogstflatene karbon i 10-20 år. Markberedning forsterker nedbrytningen og karbontapet. Næringsstoffer vaskes ut og fører til lavere produktivitet. Videre tar det oftest flere tiår før tilveksten i ungskogen blir like stor som den var i gammelskogen før hogst. Dermed kan det ta langt over hundre år før den nye skogen og jorda har tatt opp så mye karbon at det kompenserer for tapet etter hogsten. Ved plukkhogst der en bare hogger et begrenset antall trær vil de gjenstående trær hurtig fylle ut tomrommet slik at tilveksten opprettholdes. Skogbunnen vil fortsette å lagre karbon, og skogforyngelsen vil skje naturlig. Tynningshogst vil ha noen av de samme fordelene. Slike hogstformer har innlysende fordeler for biomangfold og landskap, og også for kvaliteten på trevirket.

I skogbruksnæringen er det motstand mot slike endringer fordi de er mer arbeidsintensive, og fordi det er investert i en stor maskinpark med store hogstmaskiner som er tilpasset flatehogst. Det finnes kanskje også en motvilje mot nytenkning.

Økt vern av gammel naturskog vil ta vare på de store karbonlagrene og naturverdiene der.

Les mer:

Naturvernforbundet: «Et annet skogbruk er mulig»
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ny-rapport-co2-opptaket-i-norsk-skog-gar-nedover/

Jordbruk, fra karbontap til fangst
Det største karbontapet i jordbruket skjer fra de myrene som er grøftet og tørrlagt gjennom mange år. Mesteparten er i bruk til grasproduksjon. Utslippet er beregnet til ca 2 millioner tonn CO₂/år. Arealet med kornproduksjon i Norge har gått ned i det senere og blitt delvis erstattet med grasproduksjon til storfe. Det er mulig at en del av behovet for fulldyrket grasareal kan minkes ved økt beite på arealer som nå holder på å gro igjen eller i utmark. Nyere forskning tyder på at et moderat beitetrykk i slike områder faktisk kan øke karboninnholdet i jorda og bidra til økt biomangfold. Samtidig vil en kunne øke kornproduksjonen og redusere behovet for import og dermed avskoging i andre land.

Økt karbonfangst i kornarealene er mulig ved bruk av fangvekster, mindre jordbearbeiding og tilførsel av biokull. Erstatning av en del av produksjon og forbruk av kjøtt og melk med korn, belgfrukter mm, samt mindre tap og spill av mat vil redusere arealbehov i Norge og utlandet.

Alt dette vil ikke bare kreve endring i forbruksvaner, men mer forskning og endring av landbrukspolitikken med virkemidler som sikrer en grønn omstilling, og som også er rettferdig for bøndene.

Les mer:

fire promille-initiativet (2015)
forskning.no: «Økt karbonlagring i jord kan bidra til å løse klima- og naturkrise» 2019 aug
forskning.no: «Det er mulig å lagre mye mer CO₂ i jord»  2019 april
Nibio: «Stort potensial for økt karbonfangst i jord» 2019
Agropub: «Karbonlagring i jord tema i jordbruksforhandlingene»
Hillestad, M.E. 2019. Beitemarka – et ukjent karbonlager. AgriAnalyse, Rapport 5-2019

Spires kampanje «Jord søker karbon» handler om hvorfor økt karbonopptaket i jorda er viktig for matsikkerhet, klimatilpasning, å kutte klimagassutslipp og for økt biologisk mangfold.

Restaurering av myr
Når vi drenerer myr og bruker den til dyrka mark eller torvuttak, brytes det organiske materialet ned og myra slipper ut store mengder CO₂. Selv om jordbruksdriften eller torvuttaket opphører, vil klimagassutslippene fortsette i lang tid så lenge dreneringen fungerer. Ved å restaurere brakklagt dyrket myr, vanligvis ved å lukke grøftene, er det mulig å redusere disse utslippene. Å restaurere ødelagte myrer bidrar dessuten til å bevare/gjenopprette naturmangfoldet. Imidlertid er dette dyrere og mindre effektivt enn å stoppe tørrlegging/ødeleggelse av uberørte intakte myrer.

Les mer:

forskning.no: «Restaurering av myr kan gi klimagevinst» (2016)
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/februar-2022/vannet-stiger-i-norske-myrer–63-km-grofter-tettet-i-2021/
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-la-myra-sta-i-fred/

7.                 Noen tiltak for kutt av utslipp av CO₂ kan øke utslippene

For å begrense klimaendringene gjennomføres tiltak for å kutte våre utslipp av klimagasser. Noen av disse går ut på å erstatte fossile brensler med biomasse til bioenergi eller -drivstoff.  Ideen er at CO₂-utslippet ved forbrenningen vil bli hentet tilbake når nye trær eller planter vokser til. Imidlertid kan dette ta lang tid, spesielt når en tar med karbontapet som skjer i jorda. Erstatning av diesel med biodiesel fra palmeolje vil faktisk resultere i mer CO₂ i atmosfæren gjennom karbontap ved arealendringen fra tropisk regnskog til palmeoljeplantasjer. Først kommer avskogingen og så uttørking av jorda. I tillegg kommer ofte store utslipp av sot (luftforurensning og klimaeffekt) ved branner i trerester og uttørket jord.

Men også hogst av skog i Norge til biobrensel og biodrivstoff kan føre til store karbontap fra trærne og spesielt skogsjorda til atmosfæren som det vil ta meget lang tid å hente tilbake. Det snakkes om «tilbakebetalingstider» på langt over hundre år. I mellomtiden vil det være mer CO₂ i atmosfæren og større oppvarming av jorda med økt risiko for å passere vippepunkter.

Til og med overgang fra fossilbiler til elbiler er ikke karbonfri; produksjon av mer strøm med f. eks. vindkraft på land vil kreve anlegg av veier og andre naturinngrep som medfører karbontap (og tap av naturverdier) Det er viktig å finne ut hvordan og hvor mye, og hvordan vi kan spille bedre på lag med naturen. Hva vi skal gjøre og ikke minst hva skal vi la være for å sikre naturens karbonlager.

Les mer:

https://energiogklima.no/to-grader/biodrivstoff-palmeolje-og-klima-en-jukselapp/ 2018
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/transport/biodrivstoff/
https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/bioenergien-krymper-i-popularitet-hos-ngoer-og-fagmiljoer-hva-kan-det-bety-for-energimiksen-framover/
https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet-om-palmeolje-i-biodrivstoff

8.                 Klimaendringer, klimatiltak og biologisk mangfold henger sammen

Mange menneskelige aktiviteter fører til både klimaendringer og tap av naturmangfold. Klimaendringene er oftest negative for naturmangfold og økosystemer. Svekkede økosystemer kan i sin tur gi videre karbontap og dermed forsterke klimaendringene.

Opphør/endring av slike aktiviteter vil være gunstige tiltak for både klima og natur. Andre klimatiltak vil imidlertid kunne ha en negativ effekt på natur og økosystemer, som f.eks vindkraft på land, vannkraft, bioenergi/drivstoff. Det er derfor viktig å vurdere bredt.

Over halvparten av de menneskeskapte utslipp av CO₂ har blitt, og tas fortsatt opp i de naturlige økosystemene på land og i havet. Dermed dempes økningen i atmosfæren. Hvorvidt de vil fortsette å gjøre det avhenger av hvor friske og intakte disse økosystemene er. En rik og motstandsdyktig natur bidrar også til å dempe en rekke skadelige effekter av klimaendringer. Avskoging, nedbygging, erstatning av naturskog med plantasjeskog, fragmentering, forurensning og klimaendringer minker omfang, kvalitet og robusthet i disse økosystemene.

Direkte karbontap ved f. eks avskoging og drenering av myr beregnes og registreres i landenes utslippsregnskap. Det har begynt å spille en rolle i beslutningsprosesser, i takt med økningen av CO₂-prisen. Den negative virkningen av forringelse av økosystemene ved nedbygging, fragmentering, forurensning og forsuring, klimaendringer og artstap på karbonlagrene og CO₂-opptak blir imidlertid ikke beregnet (ennå), og heller ikke bokført og verdsatt økonomisk på et nasjonalt nivå. Dermed er deres rolle i  beslutningsprosesser oftest meget liten.

Les mer:

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-naturmangfold/
https://www.wwf.no/dyr-og-natur/naturlig-karbonlagring

9.             Naturen er mer enn karbonlager

Naturen har ikke bare verdi som karbonlager, og økosystemene skal ikke bare beskyttes og holdes friske med tanke på deres karbonlagre og evne til å fange og lagre CO₂. Tilveksten i granplantasjer kan muligens, og etter lang tid kompensere en del av karbontapet fra hogst av naturskog (gammelskog), drenering av myr og nedbygging med veier, næringsarealer, boliger og hyttefelt. Men ikke tap av biomangfold og forringelse av økosystemer og landskap. Man kan ikke plante en skog, bare trær!

Noen hevder at størrelsen på nedbygd areal, 1,7 prosent av Norges landareal, er meget lite i forhold til de 95 prosent som dekkes av skog, myr, fjell og vann etc. Imidlertid er en vesentlig del av skogsarealet produksjonsskog der stadig mer av gammelskog og skog med flere arter erstattes av granplantasjer. Skogsbilveier og andre veier, høyspentlinjer, jernbaner, flyplasser, hyttefelt, vannkraft og vindkraft etc. fører til stadig mer fragmentering av større sammenhengende naturområder med lite forstyrrede økosystemer.

Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Villmarkspreget natur er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. I dag er det bare noe over 11 prosent som er igjen, og verdien fortsetter å falle videre i takt med anlegg av fritidshus og næringsarealer, anlegg for vann- og vindkraft og høyspentlinjer samt nye veier (fra skogsbil- og hyttefeltveier opp til motorveier).

Fragmenteringen truer levemåten til mange arter og hindrer flytting for å tilpasse seg til klimaendringene. Støy, forurensning av luft og vann og landbrukskjemikalier forverrer situasjonen ytterligere. Et eksempel på hvordan tingene henger sammen er biedøden og nedgangen i antall insekter.

Karbon har etter hvert fått en økonomisk verdi/kostnad slik at den kan inngå i økonomiske vurderinger. Men økonomisk verdsetting av natur utover leverandør av råvarer er bare i sin spede begynnelse. Tap av økosystemer, arter osv. teller dermed oftest lite i økonomiske kalkyler.

På et globalt nivå er imidlertid den økonomiske verdien av økosystemtjenestene, av det som naturen «gjør for oss» som å stoppe flom, rense vann, pollinering osv beregnet til å være over 125 tusen milliarder dollar per år, altså 125 oljefond, større enn verdens GDP rundt 100 tusen milliarder dollar.  Verdens GDP og menneskehetens eksistens er imidlertid helt avhengig av naturens økosystemtjenester, samtidig som mesteparten av dens aktiviteter skader og reduserer den.

Innføring av «arealnøytralitet» kan hjelpe på det; det handler om at en skal unngå å bygge ned mer av naturen, enten ved å gjenbruke og utnytte bedre de arealene som er allerede er nedbygd eller ved å kompensere – restaurere ødelagt natur. Arealnøytralitet er med andre ord null netto tap av natur. Arealregnskap og arealavgift er aktuelle redskaper for å oppnå det, en parallel til CO₂-utslippsregnskap og -avgift. Det vil forutsette at arealene og deres økologiske tilstand kartlegges av en kompetent og uavhengig tredjepart.

10.             Noen tanker til slutt

Klimaendringene må begrenses for å hindre utryddelse av arter og tap av økosystemer. Noen tiltak for utslippskutt kan imidlertid medføre tap av natur. Det er ingen vinn-vinn-situasjon og da må en vurdere gevinst og tap mot hverandre

WWF anbefaler at det i tillegg til Klimakur utredes en tilsvarende «Naturkur». En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon og for naturens overlevelse forøvrig. Naturkur-utredningen bør blant annet inneholde en oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.

Vi vet allerede nå en god del om hva vi skal gjøre/ikke gjøre for å fange mer CO2, hindre karbontap og tap av natur. Det kan utgjøre et betydelig bidrag til Norges klimamål for 2030  på vei til et lavkarbonsamfunn 2050. Med lave kostnader. Potensialet, spesielt ved ikke gjøre/gjøre mindre er ikke beregnet ennå, men er trolig betydelig: færre og mindre nye veier, flyplasser, nærings-, bolig- og hyttearealer, mindre produksjon og forbruk og energibruk er sikre om enn ikke kvantifisert. «Vern» kan oppfattes som et «gjøre-tiltak» men er også et «la-være tiltak».

Reduserte klimagassutslipp vil gi «belønning» først på lengre sikt og en tilstrekkelig effekt på jordas klima er avhengig av at «alle» er med på det. De globale klimaforhandlingene viser hvor vanskelig det er. Den gode nyheten er at nasjonale og lokale tiltak for vern av natur og bærekraftig arealanvendelse vil i tillegg kunne gi en umiddelbar effekt (belønning i form av spart eller restaurert naturmangfold og landskap) uavhengig av hva andre land gjør.

Les mer:

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen (En popularisert og illustrativ innføring på norsk av ti hovedbudskap fra Naturpanelets rapport av okt 2022 om naturverdier og verdsetting av natur. Teksten er utarbeidet av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.)
FNs naturavtale – en ny global avtale for mennesker og natur (En introduksjon fra WWF til forhandlingene om en global naturavtale i Montreal i desember 2022.)
https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/en-felles-natur-og-klimakur
Nye virkemidler i arealforvaltningen – naturrestaurering, arealregnskap og naturavgift NINA 2022
https://www.aftenposten.no/norge/i/MoA9xE/vil-lagre-skotske-vindturbiner-i-truet-norsk-fugle-eldorado
https://www.unep.org/news-and-stories/story/beyond-gdp-making-nature-count-shift-sustainability