I dag ble det kjent at Statoil-sjef Eldar Sæter har trekt selskapet helt ut av canadisk tjæresand. – Dette har vært en meningsløs satsing på den skitneste olje i verden, og dessuten et pengesluk for det norske folk, sier tjæresand-aktivist gjennom mange år, Mette Newth og tidligere leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik.
På Statoils generalforsamling 11. mai vil aksjonær Guttorm Grundt på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon nok en gang be Statoils styre om å trekke selskapet ut av den sterkt forurensende, ulønnsomme og høyst risikable tjæresandbaserte oljeproduksjonen i Alberta, Canada. Hvert år har styret hårdnakket avvist forslaget, og bedt aksjonærene om å stemme imot. Med skogbranner rasende ikke langt fra tjæresandfeltet, har saken fått fornyet aktualitet, mener Grundt. – Statoil må ta større ansvar for reduksjon av de nasjonale og globale klimagassutslippene, heter det i hans forberedte innlegg på generalforsamlingen 2016.
«This is huge!», sier Bill McKibben, leder av 350.org og Sofiepris-vinner 2013, etter at president Barak Obama har stoppet det store rørledningsprosjektet Keystone fra tjæresandområdene i Alberta i Canada til Texas og den amerikanske gulfen. – Presidenten har satt en ny standard for klimapolitikken, sier McKibben. Dette kan få betydning også for klimatoppmøtete i Paris, som må gi et tydelig signal om at fossilt drivstoff blir liggende i bakken. Det norske oljefondet har investert 1,7 milliarder i selskapet bak oljerørledningen, mens Statoil er blant aktørene i tjæresandindustrien i området som rørledningen skulle betjene.
Også dette året troppet aksjonær Guttorm Grundt opp på Statoils generalforsamling, der han holdt et innlegg på vegne av Besteforeldreaksjonen. – Denne gangen sto ikke tjæresand så mye i fokus for oss, forteller han. Ikke fordi tjæresand er mindre kritikkverdig enn tidligere. Men fordi alt tyder på at det bare er et spørsmål om tid før Statoil er ute av den håpløse virksomheten, der de taper både penger og anseelse. Selv valgte jeg å legge vekt på at skiftet i toppledelse bør være en gunstig anledning for selskapet til å legge om fra Helge Lunds risikopregete strategi og over i en mer bærekraftig retning, med stopp i letevirksomhet og satsing på fornybar energi..
Nei, nei og atter nei! Det har vært Statoil-styrets respons på alle krav om å trekke seg ut av tjæresand i Canada. Nå kan det likevel virke som det begynner å skje noe, sier Guttorm Grundt fra Røyken. Han er veteran i Besteforeldrenes klimaaksjon og tidligere miljøvernleder i Oslo, og har hvert år tatt turen til Stavanger for å delta på Statoils generalforsamling i protest mot uetiske investeringer. Han er klar til dyst også denne våren. – Det gjelder ikke å gi seg! Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke og kan ikke motarbeide FNs klimapolitikk og tograders-målet. Her tror jeg den nye konsernledelsen har skjønt litt mer enn den forrige.
Det vekker begrunnet oppsikt når Statoils klimasjef John Knight nå innrømmer at tjæresandsatsingen har vært basert på en feilvurdering, slik han gjør i intervju med Dagens Næringsliv 20. januar. «Den potensielle klimaeffekten av oljesandprosjektet er mye klarere nå enn den var i 2007», sier han til avisen. Da bladde Statoil opp 14 milliarder kroner for et felt i Alberta, Canada. «Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje ikke vi hadde gått inn i prosjektet.» Han vil ha en tøffere integrering av klima i selskapets portefølje og prioriteringer, sier han. «Å se på andre og fornybare energibærere er naturlig.»
Flertallet i Senatet i USA har sagt nei til bygging av en stor oljerørledning fra tjæresandfelt i Canada, som skulle frakte 800.000 fat per dag til oljeraffinerier i USA. Det er blitt en svært viktig sak for alle miljøforkjempere. Olje fra tjæresand har et massivt karbonfotavtrykk – noen ganger krever den mer energi å produsere enn den skaper – og Keystone XL rørledningen er nøkkelen til å gjøre virksomheten i Canada lønnsom. Statoil besluttet tidligere i år å legge på hylla en stor, planlagt utvidelse av tjæresandvirksomheten på grunn av høye kostnader og vanskelig markedstilgang. Republikanerne varsler omkamp om saken.
Det vekker oppsikt internasjonalt at Statoil har besluttet å legge på hylla en stor, planlagt utvidelse av tjæresandvirksomheten i Canada. Det begrunnes med høye kostnader og vanskelig markedstilgang, mens miljøbevegelsen ser det som en seier for den brede folkelige motstanden som ikke minst har rettet seg mot de planlagte oljerørledningene til markedene i USA. – Heldigvis er det slik at folk i USA og Canada bryr seg mer om natur og klima enn Statoil har trodd, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWF. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik tror det som har skjedd vil føre til enda sterkere motstand mot tjæresandvirksomheten også i Norge.
På Verdens miljødag 5. juni skal Stortinget behandle et forslag fra De Grønne om å trekke Statoil ut av tjæresand i Canada. Kravet om uttrekning har tidligere fått støtte fra bl.a. Venstre og Senterpartiet, i tillegg til flere politiske ungdomsorganisasjoner. Nå vokser motstanden også i Arbeiderpartiet, der blant andre fylkeslaget i Rogaland har sluttet opp. Med bakgrunn i vårt langvarige engasjement i saken har Besteforeldrenes klimaaksjon sendt personlige eposter til samtlige representanter. Dette bør være en samvittighetssak, skriver vi, og inviterer samtidig alle til den store markeringen utenfor Stortinget samme dag, ved Miljøagentene og Besteforeldrene.
«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.