Stadig flere nordmenn tar seg en snartur til London før jul. Visste du at en slik tur bidrar med klimagassutslipp tilsvarende et halvt års bilkjøring? Per personkilometer slipper fly ut tre ganger så mye CO₂ som privatbil og opptil ti ganger så mye som tog. Men flytrafikken over landegrensene blir ikke registrert i den offisielle klimastatistikken, som bare tar med innenlandsreiser og er sterkt misvisende. All flyreisingen er et viktig bidrag til vårt urimelig store klima-fotavtrykk. Ingen i Europa flyr mer enn oss. Likevel legger våre myndigheter opp til stadig mer av det samme, med store utbygginger av Gardermoen og andre flyplasser.

Dersom globale oppvarming ikke skal overstige to grader, må klimautslippene reduseres med 85 prosent innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? I så fall må vi forlate tanken om at transporten skal fortsette å vokse, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. Med en rask overgang til batteri- og hydrogenbiler er det mulig å tenke seg at persontransporten kan bli radikalt mer klimavennlig. Problemet er godstransporten og den store volumveksten det legges opp til. Selv med en 80 prosent utslippsreduksjon for lastebil og 35 prosent for skip vil samlet utslippsreduksjon i 2050 bli på beskjedne 20 prosent.

For noen år siden leste jeg en klimabok for mye, tror jeg. Jeg ble  nesten deprimert av det. Nesten på samme måten som alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, sier Erlend Kristiansen fra sykkelbyen Sandnes og forfatter av boka «(H)el sykkel». – Men klimaproblemet kan vi faktisk gjøre noe med, for det er jo vi som har skapt det! Jeg har spurt meg selv om hvordan vi kan få til en nødvendig endring i hverdagen. Da må vi ikke bare bekjempe det gamle, men lage noe som er bedre, både for miljøet og oss selv, og som kan fungere for alle. En moderne elsykkel er midt i blinken ikke minst for eldre mennesker.

For to millioner år siden klatret vi ned fra trærne og reiste oss opp på bakbeina. I dag mener myndighetene at vi ruller for mye og går for lite. Statens vegvesen har utarbeidet en egen gåstrategi som del av nasjonal transportplan. Målet er at halvparten av befolkningen gjennomfører en reise til fots hver dag innen 2023. Det vil redusere klimautslippene med knapt en promille, viser det seg. Men andre effekter kan bety en hel del. Bilen gjør oss ensomme. I bilbaserte samfunn bryr folk seg mindre om sine omgivelser. Vi blir ikke bare sunnere av å la bilen stå og ta beina fatt, vi får et annet forhold til natur og nærmiljø.

Det er ny debatt om ferjefri E 39 fra Kr.sand til Trondheim, etter at forskere ved Transportøkonomisk Institutt har reist tvil om samfunnsnytten. Gigantprosjektet med en prislapp på 150 milliarder kroner ble lansert i mars, uten en eneste beregning av klimaeffekter, selv om Stortinget i klimaforliket fra 2008 var enig om at det skal utarbeides karbonbudsjett ved alle større veiprosjekter. Fem år etter var dette glemt. «Vi vet at beslutninger de nærmeste 10–20 år vil bli avgjørende for hvorvidt vi greier å begrense global oppvarming til 2 grader», het det i et brev til regjeringen fra Besteforeldreaksjonen og fem andre organisasjoner.

Framtiden i våre hender (FIVH) ber den nye regjeringen ta initiativer til en mer miljø- og klimavennlig transportpolitikk. Transportsektoren står i dag for nærmere en tredel av de norske CO₂-utslippene. Norge ligger på topp i vei- og flytrafikk, og på bunn i kollektivtrafikk og sykkelbruk. Det hjelper lite at det enkelte kjøretøy bruker mindre drivstoff, så lenge volumet i veitrafikken øker desto mer. Nasjonal transportplan har ambisiøse mål for utslippskutt, men få konkrete tiltak. Det vil FIVH hjelpe myndighetene med, og lister opp 10 punkter for å få fart på omleggingen mot et lavutslippssamfunn.

«Tenk deg at du går om bord i nattoget i Trondheim ein sur haustkveld, der våt snø kjem vassrett inn Trondheimsfjorden, for så å vakne nær ei sommarvarm strand ved Middelhavet.» Dette er fullt muleg, men krev tog og linje med internasjonal standard, skriv journalist Tormod Eitrheim, forfattar av boka «Nattog til syden». Ei slik linje vil óg gi billegare intercity-tog med fleire stopp og kortare reisetid enn framlegget i Transportplanen. Planen er fylt av prosjekt som skapar splid og manglar heilt samordning av lokal- og fjern-trafikk, hevdar han.