Norsk Transportplan har som mål at samferdselssektoren skal bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn. Men den lider sterkt under manglende forståelse for hva en utbygging av moderne jernbaneløsninger kan gjøre for dette, sier Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane, som arbeider for høghastighetstog i Norge. – Når vi i tillegg kan dokumentere at det kommer ut på plussida økonomisk, burde alt ligge til rette for en storstilt satsing.
Det går alltid et tog! Og hvis toget går i 250 kilometer i timen, vil flere velge dette i stedet for fly eller bil. Det er argumentet Jernbaneforum Sør (etablert av fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland) la frem på et møte under Arendalsuka, torsdag 18. august. Saken gjelder drømmen om en ny Sørvestbane med høyhastighetstog mellom Oslo og Stavanger. Vestfoldbanen fra Oslo til Porsgrunn kan rustes opp, en ny strekning er allerede planlagt mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, og det kan bygges en ny bane langs kysten derfra via Arendal og Kristiansand til Stavanger.
Otto M. Martens er eitrande sinna på både regjeringa og Stortinget. Den tidligere forskningslederen i Sintef Marintek, aktivist i Besteforeldreaksjonen på sin hals, hadde ventet at klimakunnskapen – og klimaalvoret – etter hvert skulle begynne å nedfelle seg i strategiske planer for samfunnet vårt. Så leser han forslaget til ny nasjonal transportplan og ser at det meste er som før: Det er nye, raskere, bredere veier som gjelder og som får de store ressursene. Veier og atter veier, mens alle forslag til en moderne jernbanesatsing havner i bakleksa, og alle edle mål og alt snakk om ny kurs blir akkurat dét – bare snakk!
Naturvernforbundet har levert en fyldig høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2018–2029. Planen er styrende for utvikling av vegnett, jernbane, flyplasser og havner og legger viktige føringer for miljøkonsekvensene fra transportsektoren. Den må derfor bidra til å løse hele spektret av miljøutfordringer: klimagassutslipp, lokal forurensing, støy, naturødeleggelser, nedbygging av matjord, etc. Det må føres en politikk som tar i bruk ny teknologi, samtidig som bruken av de mest miljø- og ressurskrevende transportformene reduseres. Vi må unngå at trafikkveksten nuller ut de positive effektene av teknologiske framskritt, slik det ofte skjer.
Nasjonal Transportplan (NTP 2018 – 2029) er på høring, og har som et av sine viktige premisser behovet for å redusere klimagassutslippene. Da er det synd at ambisjonene på vegne av jernbanen som den i særklasse mest klimavennlige transportformen, ikke har en mer framskutt plass, mener Besteforeldreaksjonen. Vi ønsker oss vesentlig mer energisk og modig tenkning på vegne av jernbanens muligheter enn det vi finner i NTP. Effektiv og tidsriktig jernbanetransport rundt sentrale byområder er vel og bra. Men vi trenger også en gjennomførbar langsiktig plan for moderne fjerntogsatsing, inkludert forlenging av Nord-Norge-banen.
Stortinget vil doble sykkeltrafikken i byer og tettsteder. Da må flere ta tohjulingene i bruk til hverdagstransport. – Sykler i ulike varianter har stort potensial som transportmiddel i hverdagen, til alle behov. Det sa Knut Iversen Foseide på markeringa av Verdens Miljødag i Molde sist lørdag, forteller Romsdals Budstikke i en stor reportasje om «Molde som stykkelby». Aktivister fra partier, miljøorganisasjoner og Besteforeldrenes klimaaksjon syklet fram og tilbake i Storgata med plakater med klimabudskap, før de syklet til Honnørbrygga – og tre av dem hoppa i havet med reint hav og reine fjorder som budskap.
I utlandet og ikke minst i EU har en for lengst innsett jernbanens betydning for framtidas samferdsel. Hva med oss? spør Finn Bjørnar Lund i en artikkel i Nordlys i dag. Han arbeider med en høringsuttalelse for Besteforeldrenes klimaaksjon til Nasjonal transportplan (NTP 2018 – 2029), og er særlig opptatt av Jernbanekapitlet. På dette området er det svært mye ugjort over hele landet, og aller dårligst står det til i den nordlige landsdelen. Det må ikke være et premiss for NTP at toget skal stoppe i Bodø også i framtida, mener han. Den gamle planen om Nord-Norgebanen er i virkeligheten mer aktuell enn noen gang.
Byrådet i Bergen har lagt fram det de kaller en grønn strategiplan. De vil redusere biltrafikken og luftforurensingene, og prioritere gående og syklende langt sterkere enn det har vært gjort i alle de årene det moderne gate- og veinettet er blitt utformet. Dette er en del av en internasjonal bevegelse der stadig flere byer legger om kursen. Byrådet i Oslo vil at området innenfor Ring 1 – den mest sentrale del av byen – skal befries helt fra biler. I Barcelona skal det anlegges «medborgervennlige soner», der 60 prosent av nåværende bilveger omdisponeres til gågater og sykkelveier. Samtidig blir fartsgrensene for bilene satt kraftig ned.
Forslaget om en flypassasjeravgift på beskjedne åtti kroner har skapt stort engasjement, for og imot, og høringsuttalelsene strømmer inn til Toll- og avgiftsdirektoratet. Besteforeldrenes klimaaksjon viser i sin uttalelse til at flytrafikken står for over halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser, i følge beregninger gjort av Cicero Senter for klimaforskning. Prinsippet om at forurenser skal betale tilsier at avgiftsnivået bør trappes videre opp over tid, slik at nordmenns reisevaner kan bli mer miljø- og klimavennlige. Utbygging av moderne jernbane over større deler av landet er en nødvendig del av dette.
Selv med kullkraft som kilde forurenser elbiler mye mindre enn fossilbiler. Det viser en ny rapport fra Union of Concerned Scientists. Med jevne mellomrom blir det i pressen satt fram påstander om at karbonavtrykket i realiteten er like stort som fra vanlige fossilbiler, og at det er flere skjulte faktorer som ikke blir tatt hensyn til. Studien har derfor tatt med alle utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon, inkludert utvinning av kull, olje og gass, transport til kraftverk, forbrenning i forbindelse med kraftproduksjon, linjetap i overføring, og virkningsgraden til kjøretøyet. Les mer om saken i siste nummer av Teknisk Ukeblad.