Transportsektoren er etter oljevirksomheten vår viktigste kilde til klimaforurensing. Hvis vi ikke greier å ta strategiske klimavalg når det gjelder transport, kan vi bare glemme hele lavutslippsamfunnet. Det blir bare tomme ord, som vi har nok av, sier Otto Martens i Besteforeldreaksjonens transportgruppe. Han er spent på responsen fra andre organisasjoner på forslaget om en jernbanekampanje i 2017. – Forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP 2018-2029) legger opp til videre satsing på vegtrafikk og trailere og flytransport framfor en moderne høghastighets jernbane. Planen er styrt av en vanetenkning som må utfordres!

Nasjonal Transportplan (2018-2029) er en plan for omfattende motorvegutbygging og økt flytrafikk som vil føre til uakseptable utslipp, sier Idar Støwer i Trondheim. Han er en av initiativtakerne til Besteforeldreaksjonens jernbanekampanje, der målet er å få utsatt stortingsbehandlingen av saken og få en plan for storstilt satsing på moderne høghastighetsbaner over hele landet. – Vi har vært forberedt på å møte en viss skepsis. Lyntog har vært snakket ned lenge i Norge. Mange tror det blir for dyrt, at miljøskadene blir store, osv. Men vi mener problemene overdrives og at utbygging av jernbanen er nødvendig for å omstille landet vårt.

Det går alltid et tog! Og hvis toget går i 250 kilometer i timen, vil flere velge dette i stedet for fly eller bil. Det er argumentet Jernbaneforum Sør (etablert av fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland) la frem på et møte under Arendalsuka, torsdag 18. august. Saken gjelder drømmen om en ny Sørvestbane med høyhastighetstog mellom Oslo og Stavanger. Vestfoldbanen fra Oslo til Porsgrunn kan rustes opp, en ny strekning er allerede planlagt mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, og det kan bygges en ny bane langs kysten derfra via Arendal og Kristiansand til Stavanger.

Otto M. Martens er eitrande sinna på både regjeringa og Stortinget. Den tidligere forskningslederen i Sintef Marintek, aktivist i Besteforeldreaksjonen på sin hals, hadde ventet at klimakunnskapen – og klimaalvoret – etter hvert skulle begynne å nedfelle seg i strategiske planer for samfunnet vårt. Så leser han forslaget til ny nasjonal transportplan og ser at det meste er som før: Det er nye, raskere, bredere veier som gjelder og som får de store ressursene. Veier og atter veier, mens alle forslag til en moderne jernbanesatsing havner i bakleksa, og alle edle mål og alt snakk om ny kurs blir akkurat dét – bare snakk!