UFF er ikke uff. Snarere tvert imot. Blant trafikkforskere står det for en ny og mer miljøvennlig måte å tenke på. I stedet for bevisstløs framskriving av trafikktrender, skal vi Unngå tiltak som øker og i stedet redusere mengden transport. Dessuten skal vi Flytte transport over på klimasmarte alternativer, og ellers Forbedre de løsningene vi har.

UFF-metodikken er framhevet også av det viktige Klimautvalget 2050, som har sett på hvordan Norge kan bli et reelt lavutslippssamfunn. De har valgt å utfordre tankemåten som går ut på at alt egentlig kan fortsette som før – bare vi sørger for nok tekno-fikse løsninger. «Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp, det innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå», sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram utredninga. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig djup og brei.

Det kan bli uvant både for veibyggerne og politikere flest når idealet er lavere transportbehov, og framskritt ikke lenger er synonymt med økt varefrakt og større arbeidsmarkeder der vi bruker stadig mer av våre ressurser på å forflytte oss. Men det er en absolutt nødvendig mental omstilling for et samfunn der forbruket, også av reising og transport, er hinsides ethvert begrep om bærekraft. «Kjernen i klima- og naturkrisen er verdens overforbruk av ressurser», fastslår Klimautvalget 2050. Det er helt på tvers av den bærende tanken bak Energikommisjonens rapport som også kom i fjor, og der mantraet var «mer av alt, raskere».

Selve forestillingene om fart og «raskere» må under lupa. I dag bygges det motorveier på kryss og tvers av landet for biler som skal gå 110-120 km/t. Det betyr økende energiforbruk med tilhørende utslipp, samt stivere veier med større naturinngrep og mindre hensyn til landskapet. Miljøbevegelsen mener en økning til 90 km/t må være plenty. Eller hva med 80, som nå, hva er galt med det? Det samme kan sies om de som ivrer for å bygge nye, moderne jernbaner som kan konkurrere ut fly mellom de store byene våre også på fart. Er det et fornuftig mål – for en ellers forbrukskritisk bevegelse? 4-5 timer Bergen–Oslo, hvorfor er ikke det fort nok og godt nok? Det er jo dét vi også kan få til ved å forbedre gamle, gode Bergensbanen! – Samtidig kan det sikkert være grunner til å vurdere en hurtig dobbeltspora bane fra for eksempel Tromsø til Narvik.

I synet på konkrete enkeltprosjekter kan det sprike, det er klart. Men tanken bak UFF-rammeverket bør omfavnes av alle som er opptatt av en bærekraftig utvikling. Det dreier seg om verdier som nøkternhet og ressurssparing, og vilje til å ta innover seg at det er grenser for vekst.

Vi står i en global klimakrise som krever handling. Likevel har Stortinget bedt Avinor om å planlegge en tredje rullebane på Oslo Lufthavn, med mål om vekst i flytrafikken. Sammen men flere andre organisasjoner går Besteforeldrene nå ut med et opprop for at planene skrinlegges. SKRIV UNDER HER og bli med og krev at de folkevalgte tenker nytt og gir oss en samferdselspolitikk for framtida!

Politikerne vil at flere skal benytte miljøvennlige transportformer. Men de bygger nye motorveier og ikke nye jernbaner, og prognosene viser at nordmenn vil kjøre mer privatbil i 2050 enn i dag. Billettprisene for tog økte med over 40 prosent de siste 15 åra, mens prisen på flybilletter økte med under 10 prosent. – Det trengs en større kursendring, mener Besteforeldrenes klimaaksjon.

God klimapolitikk er mer enn ambisiøse mål for utslippskutt i 2030. Det er for eksempel å få folk til å ta Valdresekspressen i stedet for privatbil når de skal ut å reise. Om fordelene ved å være «bussist» – og utfordringene som ennå er – har Margaret Heldor skrevet i avisa Valdres. At særlig barnefamilier velger å reise kollektivt har også en oppdragende effekt, mener den pensjonerte læreren.

Norge har et av Europas dårligste jernbanenett, uten politisk vilje til å gjøre noe som monner. Det hevder samfunnsplanlegger Alf S. Johansen. «Buss for tog, få avganger, lav fart. En sektor uten en bærekraftig visjon for framtiden. Det ser ut som at man mener at Norge, med flest flyreiser per innbygger i verden, skal kunne greie seg uten etablering av høyhastighetsbaner de neste 100 år.»

Det rødgrønne flertall i storfylket Viken har lagt fram sin felles politiske plattform. Den inneholder et klart nei til tredje rullebane på Gardermoen. – Et viktig nei som øker presset på regjeringen for å skrote de sterkt miljøskadelige planene, sier Steinar Winther Christensen. Han er leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, og var etter valget med å sende brev fra 11 organisasjoner til koalisjonen Ap, SP, MDG og SV.

Norge har den laveste kollektivtransportandelen av alle land i Europa. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken, sa den unge landskapsarkitekten Christian Lycke i sitt foredrag for landsmøtet i Besteforeldrenes klimaaksjon. Stadig flere milliarder til motorveier betyr ikke bare økende klimautslipp og annen forurensing, men dramatisk økende naturtap.

Rundt 50 motdemonstranter trosset regnværet og møtte opp på Bryggen i Bergen tidlig onsdag morgen. Naturvernere, besteforeldre, mødre og barn tok imot kjør sakte-aksjonistene som i protest mot bomringen kom kjørende fra Åsane og inn mot byens sentrum. Også denne gangen fikk motdemonstrasjonen mer oppmerksomhet i byens aviser enn kortesjen av brummende og eksosspyende lastebiler.

Det er ingen grunn til å stemple bom-motstanderne som kortsynte egoister som gir blaffen i klimatrusselen. De har behov for å si fra, klart og tydelig. Det har de gjort, og de blir hørt. – Men la oss se litt nærmere på hva motstanden handler om, skriver Gro Nylander i en kronikk i dagens VG. Hun er nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, lege og landskjent som «ammeguru».

Norge er det land i Europa som kjører mest personbil. Da nytter det ikke bare med omlegging til elbiler. Det må gjøres en kraftig omprioritering til fordel for kollektivløsninger, sykkel og gange, skriver Aase Årvik fra Besteforeldreaksjonen i en kronikk i Drammens Tidende. Byens politikere snudde nylig og sa nei til Buskerudpakken som ville ha dempa videre vekst i bilbasert transport.