«– El-biler er bedre enn fossil-biler, men bruker fortsatt store mengder energi, utnytter ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass på veiene, og produserer like mye mikroplast», skrev Besteforeldrene i Bergen for litt siden til de politiske partiene. Nå får de støtte fra Norsk institutt for luftforskning (NILU). De anslår at 140 000 tonn mikroplast fra veitrafikk havner i verdenshavene hvert år.

21 organisasjoner har gått sammen om å kreve økt nasjonal satsing og tilrettelegging for sykling og gange — for mer hverdags- og fritidsaktivitet for mennesker i alle aldre. I en felles uttalelse til Nasjonal Transportplan (NTP 2022—2033) viser de til at Stortinget har vedtatt et mål om 8 % sykkelandel, med 20 % i byene, og at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen. Da må politikerne skjerpe seg!

Jeg opplevde en lyttende minister, og har fått ny tro på ham, sier Torstein Fjeld etter gårsdagens personlige møte med Knut Arild Hareide. Han har i mange år vært opptatt av miljø, klima og samferdsel, og hadde bedt om å få snakke med Hareide på tomannshånd – for å fortelle om hvordan han som naturverner og klimabestefar opplever samferdselspolitikken, og hva det gode miljø-alternativet er.

Besteforeldrenes klimaaksjon står sammen med 16 andre organisasjoner om et opprop som krever økt statlig satsing og investering for sykling og gange – for mer hverdags- og fritidsaktivitet for mennesker i alle aldre. Det dreier seg om å legge til rette for nye, gode vaner gjennom en tydelig prioritering av aktiv transport. Det vil gi bærekraftig, helsefremmende og smittefri persontransport.

Det er uklart hvor samferdselsminister Knut Arild Hareide står i striden om store veiprosjekter som E18/Asker og Bærum, og E39/Hordfast. Men hvis han mener alvor med å ville prioritere klima og trafikksikkerhet, må han avvise planene for høyere fart og landskapsknusende motorveier, skriver fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, i et lengre innlegg på nettstedet Samferdsel.

UFF er ikke uff. Snarere tvert imot. Blant trafikkforskere står det for en ny og mer miljøvennlig måte å tenke på. I stedet for bevisstløs framskriving av trafikktrender, skal vi Unngå tiltak som øker og i stedet redusere mengden transport. Dessuten skal vi Flytte transport over på klimasmarte alternativer, og ellers Forbedre de løsningene vi har.

UFF-metodikken er framhevet også av det viktige Klimautvalget 2050, som har sett på hvordan Norge kan bli et reelt lavutslippssamfunn. De har valgt å utfordre tankemåten som går ut på at alt egentlig kan fortsette som før – bare vi sørger for nok tekno-fikse løsninger. «Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp, det innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå», sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram utredninga. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig djup og brei.

Det kan bli uvant både for veibyggerne og politikere flest når idealet er lavere transportbehov, og framskritt ikke lenger er synonymt med økt varefrakt og større arbeidsmarkeder der vi bruker stadig mer av våre ressurser på å forflytte oss. Men det er en absolutt nødvendig mental omstilling for et samfunn der forbruket, også av reising og transport, er hinsides ethvert begrep om bærekraft. «Kjernen i klima- og naturkrisen er verdens overforbruk av ressurser», fastslår Klimautvalget 2050. Det er helt på tvers av den bærende tanken bak Energikommisjonens rapport som også kom i fjor, og der mantraet var «mer av alt, raskere».

Selve forestillingene om fart og «raskere» må under lupa. I dag bygges det motorveier på kryss og tvers av landet for biler som skal gå 110-120 km/t. Det betyr økende energiforbruk med tilhørende utslipp, samt stivere veier med større naturinngrep og mindre hensyn til landskapet. Miljøbevegelsen mener en økning til 90 km/t må være plenty. Eller hva med 80, som nå, hva er galt med det? Det samme kan sies om de som ivrer for å bygge nye, moderne jernbaner som kan konkurrere ut fly mellom de store byene våre også på fart. Er det et fornuftig mål – for en ellers forbrukskritisk bevegelse? 4-5 timer Bergen–Oslo, hvorfor er ikke det fort nok og godt nok? Det er jo dét vi også kan få til ved å forbedre gamle, gode Bergensbanen! – Samtidig kan det sikkert være grunner til å vurdere en hurtig dobbeltspora bane fra for eksempel Tromsø til Narvik.

I synet på konkrete enkeltprosjekter kan det sprike, det er klart. Men tanken bak UFF-rammeverket bør omfavnes av alle som er opptatt av en bærekraftig utvikling. Det dreier seg om verdier som nøkternhet og ressurssparing, og vilje til å ta innover seg at det er grenser for vekst.

Vi står i en global klimakrise som krever handling. Likevel har Stortinget bedt Avinor om å planlegge en tredje rullebane på Oslo Lufthavn, med mål om vekst i flytrafikken. Sammen men flere andre organisasjoner går Besteforeldrene nå ut med et opprop for at planene skrinlegges. SKRIV UNDER HER og bli med og krev at de folkevalgte tenker nytt og gir oss en samferdselspolitikk for framtida!

Politikerne vil at flere skal benytte miljøvennlige transportformer. Men de bygger nye motorveier og ikke nye jernbaner, og prognosene viser at nordmenn vil kjøre mer privatbil i 2050 enn i dag. Billettprisene for tog økte med over 40 prosent de siste 15 åra, mens prisen på flybilletter økte med under 10 prosent. – Det trengs en større kursendring, mener Besteforeldrenes klimaaksjon.

God klimapolitikk er mer enn ambisiøse mål for utslippskutt i 2030. Det er for eksempel å få folk til å ta Valdresekspressen i stedet for privatbil når de skal ut å reise. Om fordelene ved å være «bussist» – og utfordringene som ennå er – har Margaret Heldor skrevet i avisa Valdres. At særlig barnefamilier velger å reise kollektivt har også en oppdragende effekt, mener den pensjonerte læreren.