I en kommentar til Nasjonal Transportplan understreker BKA behovet for en langt sterkere satsing på jernbanen – på bekostning av flytransport og de mange overdimensjonerte motorveiene som regjeringen foreslår. Etter vårt syn kan vi ikke ha en transportpolitikk som prioriterer redusert reisetid foran reduserte miljøskader. 

På initiativ fra bl.a. region Värmland arbeides det for hurtigtogforbindelse Oslo–Stockholm. Prosjektet vil kunne overta mye av flytransporten mellom hovedstedene, og er støttet av Viken fylke. Utbyggingen kan sannsynligvis privatfinansieres, uten å belaste samferdselsbudsjettet. Kan det likevel strande, i møte med utredningskverna på norsk side?

«Samfunnsøkonomisk lønnsomhet» er ofte avgjørende for prioriteringene i samferdselspolitikken. Men dette tilsynelatende objektive kriteriet kan det stilles mange spørsmål ved, skriver Svein Skartsæterhagen i en kronikk i Samferdsel. Han er selv pensjonert jernbaneplanlegger, og mener økonomimodellene slår særlig skeivt ut for jernbaneprosjekter.

Fredag ble Nasjonal Transportplan lagt fram. Mens noen jubla for bruer og tunneler som rykker fram i køen, fortvila andre over rasfarlige veier som må vente. I Fetsund satt en gammel jernbaneplanlegger og rista på hodet. – La gå at landet trenger trygge veier. Men hvor blir det av det grønne skiftet som skulle komme? spør Svein Skartsæterhagen.

Besteforeldrene og Naturvernforbundet har fått medhold i klagesak til Statsforvalteren, som har kjent ugyldig Trondheim bystyres vedtak om ny motorvei til Værnes. Idar Støwer kaller det en viktig delseier. – Prosjektet undergraver både kommunens byvekstavtale, og en framtidsretta satsing på jernbanen nordover, som politikerne sier de vil prioritere.

EU har utropt 2021 til «Jernbanens år», og valgt å løfte det fram som en viktig del av European Green Deal. Da passer det godt at Besteforeldrenes klimaaksjon kan presentere et hefte om jernbanens framtid i Norge. Det er både mulig og nødvendig å satse mye mer på baneløsninger – og mindre på bilveier, mener BKAs jernbanegruppe.

Verden er inne i noen svært alvorlige kriser, både når det gjelder klima og biologisk mangfold. En hovedårsak er veitrafikken, med sitt enorme forbruk av fossilt brensel. I Norge har vi svart på utfordringene med å lage verdens mest ambisiøse elbil-politikk. Men er dét godt nok? Eller lager vi oss myter om teknologisk miljøvennlighet og bærekraft?

«Stadig flere nordmenn tar seg en snartur til London før jul.» Slik var det før covid-19 satte en stopper for det meste, og slik håper mange det skal bli igjen. Men visste du at en slik tur bidrar med klimagassutslipp tilsvarende et halvt års kjøring med dieselbil? Eller at dette utslippet går under radaren og ikke blir registrert i den norske klimastatistikken?

Elektromotoren er effektiv og en del av løsningen på klimaproblemet. Samtidig må vi slå fast at «utslippsfrie biler» ikke finnes. Norske politikere overforenkler utfordringene, mener Svein Skartsæterhagen. Det fører galt av sted når elbilen blir det nærmest altoverskyggende tiltak for å minske klima-avtrykket fra transporten.

KrF er et parti som er opptatt av verdier, av miljø og forbruk m.m. Derfor var det grunn til å vente noen tydelige politiske omprioriteringer da Knut Arild Hareide overtok ledelsen av Samferdselsdepartementet, mener pensjonert jernbaneplanlegger Svein Skartsæterhagen. Hvorfor skjedde det ikke? Kan svaret være å finne i partiprogrammet?