Vi er midt i høstens strandryddeuke, med tonnevis av plastavfall som fjernes fra strendene langs kysten  – isoporkasser, emballasje, taurester, alt mulig som ikke skal være der. Samtidig har vi et mer snikende problem i form av ørsmå plastbiter over alt i naturen. I ei ny bok, skrevet for barn, får du vite mer om alle plastproblemene.

I dag er det strandryddedag, og tusenvis av folk er med på jaken på alt plastavfallet som har samla seg langs kysten vår etter vinteren. Samtidig har vi et usynlig og mer snikende problem i form av mikroplast som finnes over alt i naturen, i mat og vann og i lufta vi puster inn. Den er potensielt svært skadelig og nesten umulig å bli kvitt.

Vår og strandrydding hører sammen, og på Haugalandet inviterer BKA til familiearrangement 18. mars. Turen går til historiske Bukkøy, og alle som vil gjøre en innsats er hjertelig velkomne, sier sjefsrydder Ståle Pedersen. – Med oss har vi budskapet om å engasjere oss for barn og barnebarn, og ta ansvar for oss selv og naturen vår.

Langs hele kysten er strandrydding en dugnad mange deltar i. Ståle Pedersen fra Karmøy overgår likevel de fleste. Året rundt er han ute og rydder havmiljøet for tonnevis av taurester, garn, poser, istykkerslåtte isoporkasser og plastkanner. Denne uka var han ute igjen, sammen med andre besteforeldre- og strandryddeaktivister.

Torbjørn Sund «plykler»; han plukker bokser og plastflasker fra grøfta når han er ute og sykler. – Det er mitt lille bidrag til resirkulering og mindre forsøpling. Før korona ble det mye svenske Pripps- og Cola-bokser; uten pant pælmes de ut bilvinduet. Med ny Harry-handel er det på’n igjen, og nå etterlyser Torbjørn noen enkle grep fra myndighetene.

Langs hele kysten er strandrydding en miljødugnad der mange deltar med stor iver. Men Ståle Pedersen fra Karmøy overgår de fleste. Året rundt rydder han havmiljøet for tonnevis av taurester, garn, poser og emballasje, istykkerslåtte isoporkasser og plastkanner. Nylig hadde han med en gjeng besteforeldre. Utbyttet ble nok en gang utrolige mengder svineri – og en strålende kjekk dag for deltakerne!

Kan vi klare oss uten plast? Kan vi forby og kvitte oss med noe som bidrar så mye til vår moderne livsstil, rett og slett fordi det er for miljøødeleggende? Det lurer Rudi Kessel på. Han er livssynsdebattant og tidligere katolsk prest, oppvokst i Belgia i en tid da menneskenes økologiske fotavtrykk var til å leve med, før det moderne «Trollet» fikk makt over sinnene og tok over styringen.

Borgny Madslangrud i Dokka er fortørna over alt søppelet hun finner i skog og mark, og har skrevet et innlegg om det i Oppland Arbeiderblad. Hun er med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og skulle gjerne vært med og demonstrert foran Stortinget, forteller hun. Foreløpig plukker hun vekk sitt sinne og frustrasjon! – «Bare en pose», det er så lite, men kan monne om veldig mange gjør det lille!

Denne lørdagen 4. mai har vært den store strandryddedagen – en årlig miljødugnad der mange besteforeldre er med. Ikke minst gjelder det medlemmer fra Besteforeldreaksjonen på Haugalandet, der særlig Ståle Pedersen fra Karmøy overgår de fleste når det gjelder å rydde strender og havmiljø for taurester, fiskegarn, poser og emballasje, istykkerslåtte isoporkasser, plastkanner og annet svineri.

På kort tid er alle blitt oppmerksom på, og i økende grad bekymra for plastproblemet. Folk går mann av huse for å rydde strender for all plasten vi kan se, mens forskere advarer mot alt vi ikke kan se. Men hva gjør verdens plastindustri? Jo, der øker investeringene og planlagt produksjon dramatisk! Elisabeth Tveter Briseid fra Besteforeldreaksjonen skriver i Drammens Tidende og mener politikerne må komme på banen på en helt annen måte enn i dag.