Om ei uke vil verdens nasjoner igjen møtes til klimaforhandlinger. Blant observatørene i Katowice befinner seg Svein Tveitdal som representant for ForUM for utvikling og miljø. Som tidligere FN-direktør vet han at det er viktig å være på plass og påvirke politikerne. – For hvert år som går blir klimasituasjonen mer alvorlig. Dette må snus, derfor trenger de å møte et sterkt folkelig engasjement.
Rapporten fra FNs klimapanel om «Global Warming of 1.5 °C» har fått mye oppmerksomhet. Men hva er hovedpunktene, og hva innebærer de for Norge og norsk politikk? Det har Harold Leffertstra sett nærmere på. Han er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Det er fortsatt mulig for verdenssamfunnet å etterleve Parisavtalen og begrense global oppvarming. Men norsk klimapolitikk er ikke i nærheten av dette, fastslår 14 organisasjonsledere i en kronikk i Dagbladet, samme dag som FN legger fram rapport som viser at globale utslipp må kuttes 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å holde temperaturøkningen på 1,5 grader.
Forrige uke varslet Nicaraguas president Daniel Ortega om at landet vil signere Parisavtalen. De har tidligere vegret seg, fordi de mener avtalen ikke krever nok av de velstående nasjonene. I en ny uttalelse fra regjeringen heter det at Parisavtalen er «det eneste internasjonale verktøyet som gir vilkår for å takle global oppvarming og dens effekter». Nå er president Trump og Syrias president Bashar al-Assad de eneste verdenslederne som ikke støtter avtalen.
Marokko er det eneste land i verden med klimapolitiske ambisjoner som er på høyde med målene i Parisavtalen, viser en analyse fra det anerkjente Climate Action Tracker. På bunn ligger land som USA og Russland, mens Norge ligger midt i laget sammen med bl.a. Brasil og EU, og får karakteren «Insufficient». Svak oppfølging av egne klimamål gjør imidlertid at Norge står i fare for å rykke ned til klassen «Highy insufficient», sammen med Kina og Sør-Afrika.
– Hva vi gjør i Norge betyr ingen ting for verdens klima, hevder mange. Det er et argument fung leder i Besteforeldreaksjonen, Finn Bjørnar Lund har sett seg lei på. I et innlegg i Klassekampen viser han blant annet til avisens redaktør som i en lederartikkel skriver at «Det er en misforståelse når Parisavtalens krav knyttes til en avvikling av norsk oljevirksomhet (…) En rask reduksjon av norsk oljevirksomhet vil bare ha en eneste dokumentert virkning, og det er tap av norske arbeidsplasser.» – Argumentet virker jo tilforlatelig, og gjør at vi kan nøye oss med å uttrykke verbale mål uten at det skal forplikte til handling, skriver Lund i en kommentar.
Paris-avtalen inneholder en forpliktende paragraf om å legge til rette for folkelig deltakelse og engasjement i klimasaken. Men den norske regjeringens klimainnsats mobiliserer ikke – den passiviserer, skriver styremedlem i Besteforeldreaksjonen, Finn Bjørnar Lund, i en artikkel i magasinet Energi og Klima. På Klimatoget til Paris deltok et hundretalls aktivister fra mange ulike organisasjoner. Klimaminister Tine Sundtoft var selv på Oslo S, ønsket alle vel av gårde og takket for innsatsen. Desto mer skuffende er oppfølgingen, mener Finn Bjørnar. Det meste synes å holde fram i gamle spor, som om lite eller ingenting har skjedd.
I dag 18. mai skal Stortingets Energi- og miljøkomite ha høring om ratifikasjonen av Paris-avtalen. Naturvernforbundet har i den forbindelse tatt initiativ til et opprop som en rekke ulike organisasjoner har sluttet seg til, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. Det er et gap mellom ord og handling i norsk klima- og energipolitikk, og oppropet stiller noen tydelige krav til hvordan Norge bør følge opp hvis den nye klimaavtalen skal tas på alvor: reelle kutt i norske utslipp, begrensing av leting etter ny olje og gass, omlegging av transportpolitikken, grønn investeringspolitikk for stat og kommuner, økte bidrag til regnskogsvern.
Fredag var klima- og miljøminister Vidar Helgesen i New York for å undertegne Paris-avtalen på vegne av Norge, sammen med over 170 andre land. FNs generalsekretær Ban Ki-moon minnet om det alvorlige bakteppet, med økende mengder klimagasser i atmosfæren, globale temperaturrekorder, bleking av store korallrev og ytterligere tilbakegang for havisen. Fortsatt er det et gap mellom hva som bør gjøres og de faktiske planer for utslippskutt. Det gjelder også vårt eget land der mange nå er i tvil om regjeringens vilje til å følge opp avtalen. Tolv organisasjoner markerer sin uro og misnøye gjennom et felles innlegg i Aftenposten i dag.
Gjennom avtalen i Paris er 200 land nå enige om et bærekraftig globalt klimamål: Den globale oppvarmingen skal reduseres ned mot 1,5 grader over førindistriell tid. Om dette lykkes står vi overfor et globalt paradigmeskifte som vil gå raskere enn de fleste klarer å forestille seg, skriver Svein Tveitdal i en kronikk i Fædrelandsvennen. Det gir muligheter for Agder-fylkene og den store kompetansen som finnes i regionen, blant annet innen prosessindustrien, viser han. Men det krever også at viktige regionale aktører innen politikk og utdanning tar signalene og legger om kursen i tide. Her er det fortsatt mye som mangler!