Er naturgass «en bro til et lavkarbonsamfunnet», slik den norske oljelobbyen og mange av våre politikere hevder? Det er en påstand som de to professorene Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip har sterke reservasjoner mot. På grunn av metanlekasjer ved produksjon og bruk kan gass være like klimaskadelig som kull, har de hevdet i nettmagasinet Energi og Klima. Det har møtt reaksjoner fra bl.a. Tore Killingland, som er spesialrådgiver for klima og energipolitikk i Norsk olje og gass. I denne artikkelen oppsummerer Hans Martin Seip debatten. Han har i mange år vært aktiv i Besteforeldreaksjonen, med formidling av klimakunnskap.

«La oljebransjen være i fred!» oppfordret lederen i tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen i et innlegg i Dagsavisen nylig. Vi må slutte å la debatten om norsk klimapolitikk dreie seg så mye om oljenæringens framtid, mente hun. «I de nærmeste årene må vi fokusere på det som peker framover mot lavutslippssamfunnet. Løsningene ligger i det vi må gjøre mer av – ikke det vi uansett skal gjøre mindre av.» I dag får hun svar fra Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han mener Gerhardsen gir feil bilde av situasjonen: Oljebransjen er så visst ingen pusling som trenger beskyttelse!

Da Stortinget nylig gikk inn for å trekke Oljefondet ut av kull, hadde de ikke bare klimaet i tankene. Målet er å utvide markedene for naturgass, som de mener er et miljøvennlig alternativ. Men dette er en påstand som strider mot det vi nå vet om virkningen av gass, sier Gunnar Kvåle som sammen med professor Hans Martin Seip og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal, i det siste året har skrevet en rekke artikler om saken. Alle tre er aktive i Besteforeldreaksjonen. Problemet er at gassvirksomheten gir store utslipp av den kraftige drivhusgassen metan. De er faktisk så store at gass i praksis kan være like ille som kull, sier Kvåle.

En klimarettssak mot staten vil klargjøre at makten ikke kan ignorere kommende generasjoners rettigheter. Dette vil framstå klart, uansett hva dommen måtte bli. Barnebarna våre har i hvert fall ingen ting å tape på at det fremmes et slikt søksmål, sier Kristoffer Rypdal. Han er professor i anvendt matematikk (klimadynamikk) ved Universitetet i Tromsø, og har nettopp meldt seg inn i Besteforeldreaksjonen. Jeg ble først oppmerksom på organisasjonen – det er jo så bra at den finnes! – da jeg ble bedt om å skrive under på oppropet mot oljeboring i Arktis. Jeg vet ikke om vi klarer å stoppe våre politikeres oljetørst, men vi får gjøre så godt vi kan.

Oljeindustrien og politikere misbruker det såkalte togradersmålet for å legitimere utvinning av fossile ressurser i mange tiår til, skriver Gunnar Kvåle og Thomas Cottis i Energi og Klima. De er veteraner i klimabevegelsen og Besteforeldreaksjonen, og har med stigende uro sett hvordan norske politikere har laget seg en forestilling om at vi lenge ennå kan fortsette å pumpe opp olje og gass, og slippe ut CO₂ – fordi atmosfæren kanskje tåler litt mer før det tipper over. Det er et farlig spill. Fortsetter man langs dette sporet, er risikoen stor for at Norge vil bidra til at muligheten for å begrense den globale temperaturstigning blir stadig mindre.

Naturgass er «ren energi» og svaret på verdens energibehov, hevder norske myndigheter. Men dette kan være en farlig illusjon, skriver Gunnar Kvåle, Svein Tveitdal og Hans Martin Seip i en kronikk i Stavanger Aftenblad. De er alle medlemmer av Besteforeldreaksjonen og tungvektere i klimadebatten. En rekke studier publisert i noen av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter har vist at lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at det kan nulle ut en ellers gunstig klimaeffekt. Gass er i mange tilfeller ikke stort bedre enn kull. Dessuten kan den fortrenge satsing på fornybar energi.

Ny kunnskap tyder på at norske politikere kan være på tynn is når de argumenterer for at gass er «en del av løsningen på klimaproblemet». Det henger blant annet sammen med faren for lekkasjer av den sterke drivhusgassen metan ved utvinning, transport og bruk. Det skal lite til før den positive klimaeffekten nulles ut. Tidligere i høst skrev Besteforeldreaksjonen til olje- og energiministeren og ba om dokumentasjon på at norsk gass er et så klimavennlig alternativ som det påstås. Svaret fra Tord Lien gjentok for det meste gamle påstander. Derfor har vi skrevet til ham igjen – med basis i et fagnotat som oppsummerer mer av det vi i dag vet.

Å erstatte kull med gass fører oss ikke mot fornybarsamfunnet, men kan tvert imot bidra til irreversible klimaendringer, skriver Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal i Dagens Næringsliv 23.09. Regjeringen og oljeindustrien fastholder at gass er en del av løsningen på klimaproblemet, som en «bro» til fornybar energi. Rapporten som ble lagt frem av Jens Stoltenberg nylig (Global Commission on the Economy and Climate), sår imidlertid tvil om dette. Omfattende forskning, i hovedsak fra USA, indikerer dessuten at lekkasjer av metan ved utvinning og distribusjon kan være av et slikt omfang at gass klimamessig ikke nødvendigvis er bedre enn kull.

Målet om å begrense global oppvarming til to grader krever en rask utfasing av olje- og gassproduksjonen, også den norske, skriver CICERO-forsker Glen Peters. I sin siste rapport konkluderer FNs klimapanel med at det ikke er forsvarlig å slippe ut mer enn 1000 milliarder tonn CO₂. Med dagens utslipp har vi brukt opp denne kvoten allerede om 30 år. Likevel nøler politikerne, prøver å ri to hester samtidig og lager seg myter om at norsk olje og gass «er en del av løsningen». Dermed kan de om noen år bli tvunget til å sette i verk lynraske og rådyre utslippsreduserende tiltak, – eller å akseptere at togradersmålet ryker = klimakatastrofe.