Teknisk Ukeblad avslører i dag at Oljedirektoratet gjorde en gigantisk regnefeil da de i 2012 utarbeidet bakgrunnsmateriale for den omstridte 23. konsesjonsrunde. I konsekvensutredningen Stortinget fikk, ble inntektene fra Barentshavet Sørøst anslått å være 130 milliarder kroner høyere enn det grunnlagsmaterialet tilsa. Oljedirektoratet har innrømmet feilen. Forklaringen er at det ble gjort en manuell feil i et regneark! Se omtale av saken på Teknisk Ukeblads nettsider.

Da Henrik Poulsen i 2012 overtok som ny toppsjef i Dong Energy – navnet Dong kommer fra «Dansk Olje og Naturgas», var oppgaven klar: å omdanne virksomheten til å bli et vindenergikonsern i internasjonal toppklasse. – Det var jo en forretning, som havde et markant behov for omstilling. Det havde den, fordi dens historiske hovedindtjeningskilder var på vej til at forsvinde, sier Poulsen i et lengre intervju med det danske bladet Børsen 9. april.

Direktøren for Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, er på turné landet rundt for å promotere nødvendigheten av fortsatt fullt kjør for norsk oljeproduksjon. Det skal ikke bare redde velferden vår, hevder han, men er også et positivt bidrag til å redde verdens klima, fordi norsk olje er så «rein» og fordi gass erstatter kull. Men dette er ikke annet enn desinformasjon og norsk ønsketenking, sier Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse og kjent klimapolitisk debattant. Vi hører det samme omkvedet fra mange politikere. Men nå må vi ta innover oss alvoret i klimasituasjonen, og slutte å tro at vi kan få i pose og sekk!

Er naturgass «en bro til et lavkarbonsamfunnet», slik den norske oljelobbyen og mange av våre politikere hevder? Det er en påstand som de to professorene Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip har sterke reservasjoner mot. På grunn av metanlekasjer ved produksjon og bruk kan gass være like klimaskadelig som kull, har de hevdet i nettmagasinet Energi og Klima. Det har møtt reaksjoner fra bl.a. Tore Killingland, som er spesialrådgiver for klima og energipolitikk i Norsk olje og gass. I denne artikkelen oppsummerer Hans Martin Seip debatten. Han har i mange år vært aktiv i Besteforeldreaksjonen, med formidling av klimakunnskap.

«La oljebransjen være i fred!» oppfordret lederen i tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen i et innlegg i Dagsavisen nylig. Vi må slutte å la debatten om norsk klimapolitikk dreie seg så mye om oljenæringens framtid, mente hun. «I de nærmeste årene må vi fokusere på det som peker framover mot lavutslippssamfunnet. Løsningene ligger i det vi må gjøre mer av – ikke det vi uansett skal gjøre mindre av.» I dag får hun svar fra Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han mener Gerhardsen gir feil bilde av situasjonen: Oljebransjen er så visst ingen pusling som trenger beskyttelse!

Da Stortinget nylig gikk inn for å trekke Oljefondet ut av kull, hadde de ikke bare klimaet i tankene. Målet er å utvide markedene for naturgass, som de mener er et miljøvennlig alternativ. Men dette er en påstand som strider mot det vi nå vet om virkningen av gass, sier Gunnar Kvåle som sammen med professor Hans Martin Seip og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal, i det siste året har skrevet en rekke artikler om saken. Alle tre er aktive i Besteforeldreaksjonen. Problemet er at gassvirksomheten gir store utslipp av den kraftige drivhusgassen metan. De er faktisk så store at gass i praksis kan være like ille som kull, sier Kvåle.

En klimarettssak mot staten vil klargjøre at makten ikke kan ignorere kommende generasjoners rettigheter. Dette vil framstå klart, uansett hva dommen måtte bli. Barnebarna våre har i hvert fall ingen ting å tape på at det fremmes et slikt søksmål, sier Kristoffer Rypdal. Han er professor i anvendt matematikk (klimadynamikk) ved Universitetet i Tromsø, og har nettopp meldt seg inn i Besteforeldreaksjonen. Jeg ble først oppmerksom på organisasjonen – det er jo så bra at den finnes! – da jeg ble bedt om å skrive under på oppropet mot oljeboring i Arktis. Jeg vet ikke om vi klarer å stoppe våre politikeres oljetørst, men vi får gjøre så godt vi kan.

Oljeindustrien og politikere misbruker det såkalte togradersmålet for å legitimere utvinning av fossile ressurser i mange tiår til, skriver Gunnar Kvåle og Thomas Cottis i Energi og Klima. De er veteraner i klimabevegelsen og Besteforeldreaksjonen, og har med stigende uro sett hvordan norske politikere har laget seg en forestilling om at vi lenge ennå kan fortsette å pumpe opp olje og gass, og slippe ut CO₂ – fordi atmosfæren kanskje tåler litt mer før det tipper over. Det er et farlig spill. Fortsetter man langs dette sporet, er risikoen stor for at Norge vil bidra til at muligheten for å begrense den globale temperaturstigning blir stadig mindre.