Debatten går høyt om elektrifisering av oljeplattformene. Er det et viktig klimatiltak, – eller bare grønnvasking? For professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, er det et spørsmål om hva vi skal bruke elektrisk kraft til. – Hele ideen med å bygge ut ny fornybar energi er å erstatte, ikke legge til rette for å videreføre fossil energiproduksjon, sier han.
President Biden har beordret stans i ny oljeleting på føderal grunn. Han vil stoppe boring på land og i sjøen «så langt det er mulig», og sette USA i førersetet for internasjonalt klimaarbeid. – Og hva skjer i Norge? spør Wenche Cumming fra Besteforeldreaksjonen. Og svarer: «Norge fortsetter som om klimaproblemene hører til på en anna klode.»
– En ting kan vi stole på; denne regjeringa holder sine løfter til oljeselskapene. I dag fikk de tillatelse til å leite etter olje og gass i 61 nye blokker, fra Arktis til Nordsjøen. De åler seg dermed også stadig nærmere områdene sør for Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Wenche Cumming, landsstyremedlem BKA og tidligere leder av Folkeaksjonen.
Danmark, EUs største oljeprodusent, har vedtatt å legge ned oljeindustrien innen 2050. Norge bør ta signalet og gjøre det samme, sier Svein Tveitdal. – Vi må ikke utsette denne overgangen, da sakker vi akterut. Politikere som kaster penger etter oljeindustrien, gjør det dyrere og vanskeligere å sikre framtidas økonomi og arbeidsplasser, advarer han.
Knapt en uke etter at klimasøksmålet mot staten er ferdig i Høyesterett, kom regjeringen med en ny konsesjonsrunde og utlysning av nye oljeblokker i Barentshavet. – Det oppleves som en ren maktdemonstrasjon, og også forakt for Høyesterett. Regjeringens opptreden er fullstendig uakseptabel, sier Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Flertallet på Stortinget har denne sommeren fulgt oljelobbyen og sørget for at investorer nærmest slipper å ta økonomisk risiko. Staten sikrer privat lønnsomhet, selv for oljeleting som sannsynligvis ikke vil ha verdi for samfunnet. – Med den kunnskapen vi har om klimakonsekvensene er det en lite framtidsretta politikk, mener Per-Christian Endsjø, tidligere ekspedisjonssjef i Industridepartementet.
Noreg har reagert på koronakrisa med vidtgåande, fagleg baserte tiltak, og fleire har etterlyst same handlekraft mht klimaproblema, som er eit større trugsmål, og ikkje forbigåande. Men det motsette har skjedd; vi har fått endå meir oljeboring i nord – og utan særleg motstand, skriv Alf Holmelid. Han er pensjonert forskingsdirektør ved Universitetet i Agder med bakgrunn frå industri og politikk (SV).
Trist at energiministeren er så ensidig opptatt av oljebransjens framtid, mener Bente Marie Bakke, nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon. Selv om koronakrisa for tiden tar all oppmerksomhet, har vi ikke lov å glemme at vi har en klimakrise som på litt sikt kan bli en større byrde, også for økonomien. I dagens Dagsavisen tar hun til orde for en rask grønn kursendring i norsk energipolitikk.
Verden har en klimakrise, men også en naturkrise. Begge disse blir eksponert i striden om iskanten, om hvor langt nord i Barentshavet det skal være lov å drive oljeboring. Får oljeinteressene det som de vil, kan konsekvensene bli alvorlige for den enestående rike næringskjeden i områdene, skriver Tone Toft og Bjørn Økern. Debattinnlegget deres har stått på trykk i flere aviser i Nordland.
Equinors plan om å elektrifisere sokkelen vil isolert sett redusere norske klimagassutslipp. Men i en større sammenheng gir det ingen mening og er egentlig ren galskap, sier Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling ved Vestlandsforsking. Hele ideen med å bygge ut mer fornybar energi er å erstatte, ikke legge til rette for å videreføre fossil energiproduksjon, sier han. Se også hva andre forskere mener.
