4. april lanserte FNs klimapanel tredje del av sin sjette hovedrapport. Den beskriver utviklingen og foreslår løsninger for å begrense utslipp av klimagasser. – Dette må bety bom stopp for nye norske oljefelt, skriver Andrew Kroglund. Ikke minst det store Wisting-feltet. Generasjonsansvaret må legges til grunn for alt vi gjør innenfor oljepolitikken.
Kronargumentet til oljelobbyen er at det er olja som har gitt Noreg velferd, god infrastruktur og helsetenester. Ein leitestans slik mange ynskjer, betyr byrjinga på slutten for tryggleiken vår, og for tusenvis av arbeidsplassar. – Så oljeavhengige er vi likevel ikkje. Den norske velferdsstaten vart bygd før det var tatt opp olje, seier Ingun Elstad.
«Kjære ledere i oljebransjen: Slutt å lyve om at oljeleting er bra eller at olja er ‘ren’». Appellen kommer i Dagsavisen, og avsender er Elisabet Breen, mormor, teolog og medlem av BKA. Mange unge mister motet, skriver hun. – Det er et demokratisk problem at det ikke snakkes sant om det vi driver med i Barentshavet og andre steder!
Sannsynligheten for oljekatastrofer på norsk sokkel vurderes som liten, men om det skulle inntreffe er konsekvensene store. Ved Wisting-feltet i Barentshavet kan det bli ødeleggende selv ved mindre utslipp. Hvorfor skal vi ta slike sjanser og løpe en så alvorlig risiko – når verden ikke trenger mer olje! spør Silvia Kriz i Stavanger Aftenblad.
«Alle med en minimumsinnsikt i norsk politikk, vet at hvis NHO og LO er enige om noe, så er det nesten umulig for enhver regjering å stå imot.» Det sier lobbyisme-forsker Ketil Raknes til Dagsavisen, i en artikkel om den mektige alliansen KonKraft og oljepolitikken. De fleste har aldri hørt om dem. Men det er deres pipe politikerne danser etter.
Oljelobbyen vil ha oss til å tru at velferdssamfunnet er avhengig av at vi held fram med olje og gass. Men Noreg var eit godt samfunn å leve i, med god velferd, også før vi fann «det sorte gull». I framtida vil vi vere meir avhengige av å frigjere oss frå oljeavhengigheita, enn å halde fram med henne, argumenterar to besteforeldre i ein kronikk i Ságat.
IEA, Det internasjonale energibyrået, har vært en garantist for en offensiv norsk oljepolitikk. Nå virker det som klimaalvoret har gått opp for dem. Rapporten Net Zero Emission 2050 viser at vi står foran en utrolig krevende omstilling, sier Alf Engdal som har skrevet et notat for BKA og alle som ønsker å vite litt mer enn det som står i avisene.
Den norske oljelobbyen har mista sin støttespiller og store alibi. Det internasjonale energibyåret IEA sier i en ny rapport at verden må slutte å lete etter mer olje og gass. – For mange norske politikere må dette være en bombe i reiret, sier leder i BKA, Steinar Winther Christensen. Det siste halmstrå er borte, og tingene kan ikke fortsette som nå.
Oljen og gassen på norsk sokkel minkar. Funna er små, færre og lengre nord. Fleire land fasar ut olje og gass, og oljeprisen er usikker. Ein studie SSB har gjort for Naturvernforbundet viser at oljeinntektene vil falle midt på 2020-talet, og frå 2030 blir fallet stort. Noreg må med andre ord omstille seg, skriv to besteforeldreaktivistar i eit innlegg.
Norsk olje og gass er ute med stor annonsekampanje for å bearbeide opinionen – til å se vekk fra et voksende krav om at oljevirksomheten må begrenses. Ekspert på bærekraft, professor Harald N. Røstvik i Stavanger, karakteriserer det som en merkelig annonse. «Den virker som om den ble skrevet i forrige årtusen – sent på 1990-tallet.»
