Sannsynligheten for oljekatastrofer på norsk sokkel vurderes som liten, men om det skulle inntreffe er konsekvensene store. Ved Wisting-feltet i Barentshavet kan det bli ødeleggende selv ved mindre utslipp. Hvorfor skal vi ta slike sjanser og løpe en så alvorlig risiko – når verden ikke trenger mer olje! spør Silvia Kriz i Stavanger Aftenblad.
«Alle med en minimumsinnsikt i norsk politikk, vet at hvis NHO og LO er enige om noe, så er det nesten umulig for enhver regjering å stå imot.» Det sier lobbyisme-forsker Ketil Raknes til Dagsavisen, i en artikkel om den mektige alliansen KonKraft og oljepolitikken. De fleste har aldri hørt om dem. Men det er deres pipe politikerne danser etter.
Oljelobbyen vil ha oss til å tru at velferdssamfunnet er avhengig av at vi held fram med olje og gass. Men Noreg var eit godt samfunn å leve i, med god velferd, også før vi fann «det sorte gull». I framtida vil vi vere meir avhengige av å frigjere oss frå oljeavhengigheita, enn å halde fram med henne, argumenterar to besteforeldre i ein kronikk i Ságat.
IEA, Det internasjonale energibyrået, har vært en garantist for en offensiv norsk oljepolitikk. Nå virker det som klimaalvoret har gått opp for dem. Rapporten Net Zero Emission 2050 viser at vi står foran en utrolig krevende omstilling, sier Alf Engdal som har skrevet et notat for BKA og alle som ønsker å vite litt mer enn det som står i avisene.
Den norske oljelobbyen har mista sin støttespiller og store alibi. Det internasjonale energibyåret IEA sier i en ny rapport at verden må slutte å lete etter mer olje og gass. – For mange norske politikere må dette være en bombe i reiret, sier leder i BKA, Steinar Winther Christensen. Det siste halmstrå er borte, og tingene kan ikke fortsette som nå.
Oljen og gassen på norsk sokkel minkar. Funna er små, færre og lengre nord. Fleire land fasar ut olje og gass, og oljeprisen er usikker. Ein studie SSB har gjort for Naturvernforbundet viser at oljeinntektene vil falle midt på 2020-talet, og frå 2030 blir fallet stort. Noreg må med andre ord omstille seg, skriv to besteforeldreaktivistar i eit innlegg.
Norsk olje og gass er ute med stor annonsekampanje for å bearbeide opinionen – til å se vekk fra et voksende krav om at oljevirksomheten må begrenses. Ekspert på bærekraft, professor Harald N. Røstvik i Stavanger, karakteriserer det som en merkelig annonse. «Den virker som om den ble skrevet i forrige årtusen – sent på 1990-tallet.»
Debatten går høyt om elektrifisering av oljeplattformene. Er det et viktig klimatiltak, – eller bare grønnvasking? For professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, er det et spørsmål om hva vi skal bruke elektrisk kraft til. – Hele ideen med å bygge ut ny fornybar energi er å erstatte, ikke legge til rette for å videreføre fossil energiproduksjon, sier han.
President Biden har beordret stans i ny oljeleting på føderal grunn. Han vil stoppe boring på land og i sjøen «så langt det er mulig», og sette USA i førersetet for internasjonalt klimaarbeid. – Og hva skjer i Norge? spør Wenche Cumming fra Besteforeldreaksjonen. Og svarer: «Norge fortsetter som om klimaproblemene hører til på en anna klode.»
– En ting kan vi stole på; denne regjeringa holder sine løfter til oljeselskapene. I dag fikk de tillatelse til å leite etter olje og gass i 61 nye blokker, fra Arktis til Nordsjøen. De åler seg dermed også stadig nærmere områdene sør for Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Wenche Cumming, landsstyremedlem BKA og tidligere leder av Folkeaksjonen.
