Denne lørdagen arrangerer Rethinking Economics Norge konferanse om statens rolle i det grønne skiftet. I den anledning republiserer vi et intervju med økologisk økonom Tone Smith. Et hovedbudskap fra henne er at pengeøkonomien må få redusert betydning for dekking av grunnleggende behov. Fellesskapet må styre mer og markedet mindre.

Elektrifisering av sokkelen kan frigjere store mengder gass for eksport. Samstundes kuttar det norske CO₂-utslepp. Eit columbi egg? Nei, ein bløff og misbruk av rein energi, meiner Ingunn Elstad. «Utsleppa som forsvinn frå den norske rekneskapen, hopar seg opp i den felles atmosfæren», skriv ho i ein kronikk i Nordnorsk debatt.

Det norske Oljefondet er verdens største statseide fond. Viktige deler av vår felles formue og velferd er dermed avhengig av et stabilt globalt finansmarked. Et klima som løper løpsk truer denne stabiliteten! Det kan lyde paradoksalt, men en måte å sikre Oljefondet for framtida, er å bidra til at olje og gass fases ut, skriver Anita M. Halvorsen.

Mange tviler på prinsippet om evig økonomisk vekst. – Men kan vi tenke oss et samfunn uten? Er det mulig å snu vekst til «motvekst»? Det mener økologisk økonom Tone Smith. Aktiviteten må rettes mot det som er viktig for at mennesker skal kunne skape seg gode liv, sier hun, uten å ødelegge økosystemene vi alle er avhengige av.

Overforbrukets tid er forbi, – det er ikke nok ressurser, sier Linda Monsen Merkesdal. Hun sitter på Stortinget for Ap og har lenge engasjert seg for mer gjenbruk og sirkulærøkonomi. – Vi har et stort ansvar for framtidige generasjoner, og natur. Vi har også et ansvar inn mot andre deler av verden, der vårt forbruk fører til forurensing.

Som det første større oljeproduserende land bør Norge tilslutte seg BOGA-alliansen og den fossile ikke-spredningsavtalen. Det vil være et tydelig symbolsk tegn på at et grønt hamskifte er i gang, skriver BKAs styreleder og generalsekretær i Transit magasin: «et konstruktivt skritt på veien mot en fossilfri framtid for kommende generasjoner».

Kravene til effektivitet og ustoppelig vekst har brakt klima, natur og menneskehet ut av balanse. Det er et påtrengende behov for å utvikle en forståelse av økonomi som gjør oss i stand til å handle annerledes, mener Ellen Sjong, som er i gang med å planlegge «Smultringfestivalen 2023» – for en mer helhetlig og mer økologisk tenkning.

I Bodø er fem utålmodige BKA-medlemmer lei av gapet mellom ord og handling hos lokalpolitikerne. I stedet for selv å gjøre noe, virker det som de venter på at andre – eller en hittil ukjent og magisk teknologi – skal komme å løfte oss ut av klimaproblemene, skriver de i en kronikk i Avisa Nordland. Det holder ikke! Tenke globalt, handle lokalt!

Regjeringen lover «et klimabudsjett i balanse». Generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, tviler på det. Og jo mer han ser på det som er foreslått i statsbudsjettet, desto mer tvilende blir han. Der er positive signaler, men vurdert som helhet er det et budsjett som driver oss videre i gal retning. Mye blir for lite for sent. Noe er direkte smålig.

Kan næringslivet omstille seg og skape verdier uten å skade klima og miljø? – Ja, det både kan og må, sier Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i SpareBank 1 Østlandet. Hun deltok på BKAs debattmøte om grønnvasking i Arendal, og mener Norge løper en betydelig økonomisk risiko ved en for ensidig satsing på olje og gass.