I dag mottar 40.000 nordmenn en SMS med invitasjon til å delta i «Framtidspanelet». 66 av dem skal senere komme sammen og drøfte hvordan Norges rikdom kan tjene oss best. Samme metode er brukt for å drøfte bærekraftig forbruk. Nå er det en gruppe frivillige organisasjoner som står bak, og temaet er vår felles framtid.
Lenge har økonomer og politikere trodd at markedsmekanismer skal kunne løse våre klima- og miljøproblemer og sørge for en bærekraftig fordeling. Men tilliten til systemet svikter, av gode grunner, og stadig flere etterlyser et nytt økonomisk system, bygd på samarbeid. Det har Arne Øgaard gitt ut bok om, og skriver her en kronikk om.
Tirsdag 8. oktober inviterte BKA Vesterålen til åpent møte om landbruket og klima. Et tredvetall interesserte fant veien til Sortland vgs på Kleiva (tidl. Kleiva landbruksskole), for å høre bonde John-Erik Bjørlo og skogforvalter Vladimir Matíc snakke om utfordringene vi står foran. Det ble et godt møte, med lovord til BKA for valg av tema!
Det er ingen overraskelse at Norge ikke når målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Dette er det vel heller ingen som har trodd særlig på, sier Andrew Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, i forbindelse med statsbudsjettet 2025. Det som kanskje skuffer mest, er den svake satsinga på natur og naturrestaurering.
«Hvor viktig tror du det er for norsk velferd å lete etter nye olje- og gassforekomster?» I en måling fra Respons Analyse svarer 2 av 3 at det er svært viktig eller viktig. Bare 1 av 8 mener det er uviktig. Det har fått BKA-veteran Finn Bjørnar Lund til å spørre: – Hvorfor har de fleste ikke fått med seg at dette ikke henger i hop slik de tror?
Trondheim er, med Oslo og Stavanger, en av EUs 112 klimanøytrale og smarte byer. 4. april vedtok bystyret en plan de kaller «Klimaløftene»: Innen 2030 skal utslippene ned 80 % og byen skal bli klimanøytral, energismart og sirkulær. BKA er den første miljøorganisasjonen som underskriver en støtteerklæring til lokal klimaomstilling.
Responsen har vært svært god, – nesten som om det har vært et ‘sug i markedet’ etter noe slikt. Det sier BKAs generalsekretær Andrew Kroglund om artikkelsamlinga «Vekstens pris» som ble lansert på Arendalsuka i år. Nå er han mest opptatt av å få flere med på tanken om at det faktisk er mulig å skape en mer bærekraftig økonomi.
Klimafotavtrykket til verdens 1 prosent rikeste er hele 70 ganger høyere enn de 50 prosent fattigste. Økonomisk ulikhet er en viktig hindring for den kollektive fornuft vi trenger for å løse menneskehetens felles utfordringer. Det viser også en rapport fra Framtiden i våre hender, som har studert den norske utslipps- og klimaulikheten.
Vi kan ha et godt liv uten å øke konsumet. Mange av oss eldre vet det, fordi vi har erfaring med det. Problemet er at vi har et økonomisk system som synes å forutsette vekst og en evig strøm av varer, enten vi har nytte av det eller ikke. Men fins det en vei ut av denne systemtvangen? – Se video med økologisk økonom Tone Smith!
Hva skjer når du setter tre vekst-kritiske økonomer sammen med to up-and-coming politikere? Da kan de snakke forbi hverandre. Eller de finner tonen og vi får en givandes meningsutveksling om veier videre – mot en økonomi som ikke ruinerer kloden. Det var det som skjedde på BKAs store møte i Arendal onsdag, med over 60 tilhørere.
