Denne høsten har stått i klimakrisas og klimaaksjonismens tegn. Mens FNs generalsekretær bruker sterke ord som «klimahelvete», har sinte ungdommer fulgt opp med provokasjoner mot alt fra rushtrafikken til kunstverk. Selv kaller de det sivil ulydighet. Og hva gjør vi besteforeldre for å bli hørt, og for at debatten blir mer relevant?
Miljø- og klimapåvirkning fra militærvesenet er lite belyst. Det var bakgrunnen da Besteforeldrene i Trondheim, sammen med Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, arrangerte foredragskveld på Litteraturhuset. Data kan være vanskelig tilgjengelig, og de fleste miljøorganisasjoner skyr temaet. Derfor må noen se nærmere på det.
Etter alle konfliktene som har vært om landbasert vindkraft, er det mange som håper havvind vil være et mer ukontroversielt alternativ, uten store naturinngrep. Men her må vi være forsiktige og gå sakte fram, mener to forskere i Bergen. Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene, og kan få flere ubehagelige overraskelser.
I går var Besteforeldrene i Alta og gikk «mørketidstur», med bålbrenning i det dypblå vinterlyset. – Vi hadde invitert med oss alle medlemmene på lista, men værmeldingen var mer usikker enn det været som opprant, så vi ble ikke så mange, forteller Marit Bjerkeng. – En flott tur ble det likevel, og vi la planer for året som kommer!
Hvordan kan voksne være sammen med barn og styrke opplevelse, kunnskap og undring i møte med naturen? – Med dette som tema har Besteforeldrene i Vestfold i flere år arrangert kurs i samarbeid med Nestor kurssenter. – Alle tidligere kurs er blitt godt mottatt, og nå blir det fornya fokus på vinternaturen, forteller kursleder Øyvind Wistrøm.
Billedkunstner Tone Toft på Brasøy i Helgeland er aktiv både i BKA og Naturvernforbundet. Sine tanker om framtid, natur og klima gir hun uttrykk for gjennom artikler i aviser i landsdelen. Alltid med en skarp brodd mot det hun opplever som en samfunnsutvikling i blinde, uten verdiforankring. – Samtidig har hun tro på eksemplets makt.
Er det likevel mulig å stanse global temperaturøkning på under 2 og ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå? Definitivt ja, hvis vi vil, mener Jørgen M.B. Grønneberg, som har skrevet boka «Det grønne sporet». Motivet for skrivearbeidet har han hentet fra H.C. Andersen: «Vår herre gir oss nøttene, men han har ikke knekket dem for oss.»
Siden det nærmer seg jul vil BKA-leder Linda Parr du skal stoppe opp og spørre: Kan jeg gjøre noe for at budskapet vårt skal nå ut til flere? Det er ikke så mye som skal til. En prat. En e-post. En tekstmelding. Se på det som en alternativ julegave! Jo flere som får vite om BKA, desto flere blir vi og desto tryggere kan vi si: Det nytter!
Kjære medlem! – Du er én av de snart 7000 som har tatt skrittet fra å være bekymra for barnas klimaframtid – til å ville gjøre noe med det. Du har bidratt til at vi er blitt stor nok til å få økonomisk bistand og drive en mer profesjonell organisasjon for påvirkning av politikere og opinion.
– Både din støtte og statsstøtten på to millioner kroner er vi takknemlig for! Men hvis du også ønsker å ta et ekstra tak for saken vår, har jeg noen tips til deg. Her kommer de:
Dette er kanskje ikke det vi eldre er best på. Men BKA har en egen Facebook-side (det samme har mange av lokallagene), og vi er aktiv også på Instagram. All aktivitet på sosiale medier gjør at vi kommer lenger opp i nyhetstrømmen på nettet og at BKA blir mer synlig. Jeg vil bare nevne det – for dem som har lyst å se nærmere på mulighetene.
For 20 år siden var Svein Tveitdal direktør ved FNs miljøprogram. For ti år siden ledet han kampanjen Klimavalg 2013. Denne høsten var han i Egypt og fulgte COP27. Nylig holdt han foredrag for Besteforeldrene i Oslo, og tok til orde for sterkere nasjonal innsats. – Det er nødvendig for å få fart på det som skal skje internasjonalt, sier han.
Professor emeritus i meteorologi, Sigbjørn Grønås i Bergen, har vært engasjert i formidling av klimakunnskap siden 1980-tallet. Fra første stund har han vært med i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han er en mild og vennlig person, men har samtidig forståelse for at unge mennesker kan bli desperate, når de ser all handlingslammelse.
