Fører kirkas klimakamp til at flere blir vekket til tro på Gud? Spørsmålet er feil stilt, mener Sigbjørn Grønås. Det er en kristen oppgave å fremme fred og rettferdighet i verden, skriver han i Vårt Land. – Artikkelen er i Kaanans språk, humrer den gamle meteorologiprofessor, men det er jo mange av oss kirkefolk i BKA, så jeg deler gjerne.
Klimakrisa er også en lederkrise. Det fikk vi demonstrert i Bergen denne helga, da seilskipet Statsraad Lehmkuhl kom tilbake etter 20 måneder på verdenshavene, og ble tatt imot med stor festivitas. Kommunetopper og andre har underveis vært flydd fram og tilbake til Stillehavet for å være med om bord og drøfte «bærekraftig ledelse».
Equinor vil gjerne framstå som klimabevisst. Men det er langt fra sannheten, hevder Wenche Cumming, i et innlegg som har stått i flere aviser nordpå. I virkeligheten søker de å grønnvaske oljevirksomheten, gjennom sponsorkampanjer der barn og unge går rundt som levende reklameplakater – for en industri som truer deres livsmiljø.
Elena Berg Hansen er debattansvarlig for avisen Klar Tale. For litt siden skrev hun og håpet vi kunne bidra med et innlegg. Hun synes BKA er «en kjempegod organisasjon» – med en tematikk som målgruppa for avisen hennes er svært interessert i. Generalsekretæren tok utfordringa og for noen dager kom han på trykk hos Elena.
Miljøminister Barth Eide har klart det nesten ingen trodde var mulig: å undertegne naturavtalen som forplikter Norge til mer vern – hvorpå han satte kursen hjem og bidro til å få lagt en motorvei tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat. Men motstandere har ingen planer om å gi seg. Og i dag arrangeres stort symposium i Oslo.
Bøker kommer og går. Mange blir fort glemt. Men det bør avgjort ikke skje med denne! For «En klimabok du orker å lese» er virkelig til å få vett av, sier Elisabeth Briseid fra Drammen. – Midt i blinken for den jevne BKA-er som ikke orker å lese tjukke bøker om temaet. Dessuten en storartet bokgave til barna og barnebarna våre!
Med utlysing av stadig nye leteområder fører regjeringa en oljepolitikk som er uforenlig med en ansvarlig klima- og risikoforståelse, sier Svein Tveitdal. Nå håper han på et lokalvalg der både velgerne og partiene viser større vilje til å se det store bildet: – Også lokalt må vi redusere utslipp, produsere mer fornybar energi og verne natur.
De gamle er eldst. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er snart 86, og opplest som få på det som skjer i forskningen. Nå har han sett på den nye synteserapporten fra FNs klimapanel, og finner ikke mange lyspunkt, innrømmer han. – Like fullt må vi holde fast på at det er mulig å få kontroll med klimaendringene. Det er jo vår fordømte plikt!
Hva trenger vi mest – natur som får gå fri for ytterligere ødeleggende inngrep, eller nye områder der mennesker kan tilfredsstille sine ofte unødvendige luksusbehov? I Askim blir spørsmålet reist av BKAs lokallag, i protest mot at et bynært skogsområde omgjøres til frisbeebane. – Hva med barns mulighet for å oppleve naturens egenverdi?
Rett over påske er det ope møte om eit stadig meir aktuelt politisk spørsmål: berekraftig arealforvalting i det grøne skiftet. Det er arrangert av Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland og Universitetet i Søraust-Noreg, og vert halde på studiestaden Bø om kvelden onsdag 12. april. Mangeårig NRK-journalist Bo Lilledal Andersen er debattleiar.
