Kva rolle har Noreg tenkt å spele på klimatoppmøtet i Dubai? Dobbeltrolla som oljemagnat og klimaforkjempar vert jo stadig meir pinleg og umogleg, meiner Ola Dimmen, som har teke fram satirikaren i seg og sett saman eit portrett av ein Gahr Støre som ikkje heilt veit kva hatt han skal ha på seg. – Kva med ei BKA-lue denne gongen?

Vi vet nå at 2023 vil bli det varmeste året noensinne. Samtidig er den verdenskjente forskeren James Hansen kommet med en ny alvorlig melding: Globale klimaendringer er i ferd med å akselerere, fortere enn tidligere antatt. 1,5-gradersmålet er allerede tapt, nå gjelder det å motvirke langt høyere og mer ekstreme temperaturer.

Måndag arrangerte miljø- og solidaritetsorganisjonar i Tromsø folkemøte om «Livet etter olje og gass», som oppvarming til klimamarkeringa 20. nov. – Vi ville både løfte fram FNs krav om global utfasing av olje og gass, og positive muligheiter i klimaomstillinga, fortel BKAs lokallagsleiar. Det vart svært vellykka med 80 oppmøtte, unge og eldre!

Er kjernekraft ein viktig del av løysinga på klimaproblema? Fleire BKA-medlemmar var med på det store kjernekraftseminaret i Kristiansand, utan heilt å la seg overtyde. Vi har snakka med tre av dei, som på kvar sitt vis fell ned på at Noreg har føresetnader for å klare energiomstillinga – utan å ta i bruk ei energikjelde som er så kontroversiell.

Hva skjer med klimakrisa når oljelanda skal styre FNs klimatoppmøte? – Det var temaet Svein Tveitdal kom til Trondheim for å snakke om, da BKA, Naturvernforbundet og Trøndersk natur- og klimaallianse inviterte til møte i Litteraturhuset 7. november. De rundt 50 oppmøtte fikk høre en tidligere FN-direktør som «sa det som det var».

Nei, absolutt ikke! Og slett ikke i Norge! – hevder Andrew Kroglund, generalsekretær og Linda Rundquist Parr, styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, i en kronikk i Dagsavisen. Grunnlovens miljøparagraf og dens høystemte formuleringer følges ikke opp i praktisk politikk. Vi ligger til dels langt etter våre naboland Sverige og Finland.

Min oppsummering? – Det må være at det er mange hindringer, og mye som må på plass. Så det er bare å komme i gang og presse på! sier Håkon Kryvi, etter å ha deltatt på et stort kjernekraftseminar i Kristiansand denne uka. Han hadde tatt turen fra Bergen, og er overbevist om at kjernekraft er en viktig del av klimaløsninga.

BKA-leiaren har kalt rapporten frå Klimautvalget 2050 ein gamechanger, som viser dei radikale omstillingane som må til. – Ja, men utvalet tar for lett på negative fordelingseffektar, meiner Alf Holmelid. Skal ein få folk med seg, må tiltaka opplevast som rettferdige. Då kan det ikkje vere slik at ein berre skrur til skatte- og avgiftstrykket.

Hva er regjeringens plan for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen? Uttalelser fra klimaminister Bjelland Eriksen tyder på at det igjen vil dreie seg om klimakvoter, og at vi enda en gang vil prøve å kjøpe oss ut av problemene, i stedet for å ta utfordringene på heimebane. – Det er i så fall et trist og urovekkende signal, mener Idar Støwer.

Vi har ingen kjernekraftverk i Norge, selv om planene for det var klare på 1970-tallet. Det skyldes først og fremst den sterke folkelige motstanden, slik vi bl.a. fikk se i Lindås i Nordhordland. Boka om «den nye strilekrigen» er fortsatt spennende lesing, selv om kjernekraft-spørsmålet står i et nytt og annerledes lys nå i klimakrisas tid.