Hva trenger vi mest – natur som får gå fri for ytterligere ødeleggende inngrep, eller nye områder der mennesker kan tilfredsstille sine ofte unødvendige luksusbehov? I Askim blir spørsmålet reist av BKAs lokallag, i protest mot at et bynært skogsområde omgjøres til frisbeebane. – Hva med barns mulighet for å oppleve naturens egenverdi?

10. februar gjorde regjeringa det klart at den vil endre verneforskrifta for Lågendeltaet naturreservat for å bygge en ny firefelts motorvei for 110 km/t. – Vi er skuffa, men ikke veldig overraska, sier Øyvin Aamodt. Han er styremedlem i Lågendeltaets Venner og oppfordrer BKA-ere om å skrive seg på protest-oppropet mot vedtaket.

Saken med Lågendeltaet har fått mange til å lure på Espen Barth Eide. Hva vil han? Hvem er han? Før jul sa Miljødirektoratet nei til motorvei gjennom naturreservatet. Deretter har ministeren bidratt til å «finne en løsning» og svekke vernet. Det skjer kort tid etter at han var med å juble for den nye naturavtalen som skal sikre en global snuoperasjon.

Norsk miljøpolitikk svikter når det kommer til arealbruk. Flere tusen kvadratkilometer natur skal bygges ned i åra som kommer, med store følger også for klima. På Sunnmøre kan de få et ruvende gondol-anlegg i populære Sulafjellet, planlagt av selskapet Flakkgruppen. Besteforeldrenes klimaaksjon mener det er tid for å tenke seg grundig om. 

– Den nye naturavtalen er eit tidsskilje, seier generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund til NRK, i samband med ein stor reportasje om politisk oppfølgjing av det som vart vedteke i Montreal, at 30 % av all natur skal vernast. Det betyr at fleire vegprosjekt må opp til revurdering. Det same gjeld arealkrevjande hytteprosjekt i fjellområda våre.

Før jul vedtok verdens land en ny avtale som skal reversere naturtapet innen 2030. Men hvordan sikre at Montreal-avtalen blir politisk forpliktende og tiltaksorientert, – og ikke en ny sovepute? BKA har foreslått å nedsette et hurtigarbeidende offentlig utvalg. I dag er generalsekretær Andrew Kroglund intervjua om saken i Dagsavisen.

Etter to uker med forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Hvordan bør Norge følge opp denne Montreal-avtalen? Vi har spurt Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, som har sett utviklinga og er klar i sitt svar: Vi har ingen tid å miste! Over 120 norske naturtyper er alt rødlista.

WWFs nye Living Planet Report blir lagt fram i dag, og viser at verdens dyrebestander har stupt siden 1970. Den gjennomsnittlige nedgangen er på utrolige 69 prosent, skriver de i en pressemelding. – Naturkrisen krever umiddelbare tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Hva vil Tysnes kommune gjøre for å satse på naturen vår? spør Gro Fjeldtvedt i et innlegg i lokalavisa. Hun har engasjert seg sterkt mot motorveisambandet Hordfast, som vil ødelegge unik kystregnskog i øykommunen og mangedoble trafikkbelastninga. Tror tysnespolitikerne at klima- og naturkrisa ikke angår oss i Sunnhordland?

Norsk miljøforvaltning er over de senere år betydelig svekket. Det er en villet politikk, som må reverseres, mener BKA. Andrew Kroglund, som har skrevet kronikk om saken i Nationen, viser til Arbeiderpartiets historiske rolle, – og sier han forventer at regjeringa nøye vurderer kravene som er framsatt i en resolusjon vedtatt på årsmøtet.