Verdens naturkrise, og naturavtalen vi har undertegnet, – vil kreve store politikkendringer i Norge, hevder sju miljøorganisasjoner som på fredag la fram rapporten «For naturen». Mer enn 300 tiltak må gjennomføres innen 2030. Tanken om at vi har ‘så mye natur her i landet’, som vi kan fortsette å bygge ned bit-for-bit, har gått ut på dato.
Sola skein, myggen beit og gjøken gol til ære for Besteforeldrenes tur til Hatteråsmyra i Eidsvoll kommune. Arrangementet var selvfølgelig lagt til Verdens myrdag 2. juni. Kombinert med ekskursjon til nærliggende gammelskog fikk de 15 deltakerne en god innføring i naturens betydning som karbonlager, for artsmangfold og friluftsliv.
Også i år vil Besteforeldrene i Eidsvoll markere verdens myrdag 2. juni. Da blir det fottur til Hatteråsen og Hatteråsmyra, som er en av de store myrene i regionen. Underveis blir det litt historikk og informasjon om viktigheten av myr i klimasammenheng: – Visste du at det er like mye karbon i myrene rundt i verden, som det er i hele atmosfæren?
BKA har fått svar fra Klima- og miljødepartementet på vårt forslag om et eget naturutvalg – for raskt og konkret å følge opp arbeidet med den nye naturavtalen i Norge. Espen Barth Eide opplyser at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding neste år. Han takker for innspillene fra oss, som han vil ta med i det videre arbeid, sier han.
Framtiden trenger at alle samfunnsaktører samarbeider om en verdibasert og bærekraftig forvaltning av ressurser, både i Norge og globalt. Det gjelder også et framtidsrettet jordbruk, hvor miljø og klima må verdsettes høyere enn i dag, skriver Lillian Eriksen fra ForUM og Gjermund Stormoen fra BKA i et innlegg i Dagsavisen.
Hvorfor flytte til Drammen? Arkitekt Øystein Bull-Hansen gjorde det i 1985, sammen med kona som er kunsthåndverker og ei lita datter. De fikk tilgang på arbeidsmarkedet i Oslo uten å måtte kjøre egen bil – og kunne bo i en by med både urbane kvaliteter og gode naturområder. Men i dag? Hva skjer med stedet nå?
Hva trenger vi mest – natur som får gå fri for ytterligere ødeleggende inngrep, eller nye områder der mennesker kan tilfredsstille sine ofte unødvendige luksusbehov? I Askim blir spørsmålet reist av BKAs lokallag, i protest mot at et bynært skogsområde omgjøres til frisbeebane. – Hva med barns mulighet for å oppleve naturens egenverdi?
10. februar gjorde regjeringa det klart at den vil endre verneforskrifta for Lågendeltaet naturreservat for å bygge en ny firefelts motorvei for 110 km/t. – Vi er skuffa, men ikke veldig overraska, sier Øyvin Aamodt. Han er styremedlem i Lågendeltaets Venner og oppfordrer BKA-ere om å skrive seg på protest-oppropet mot vedtaket.
Saken med Lågendeltaet har fått mange til å lure på Espen Barth Eide. Hva vil han? Hvem er han? Før jul sa Miljødirektoratet nei til motorvei gjennom naturreservatet. Deretter har ministeren bidratt til å «finne en løsning» og svekke vernet. Det skjer kort tid etter at han var med å juble for den nye naturavtalen som skal sikre en global snuoperasjon.
Norsk miljøpolitikk svikter når det kommer til arealbruk. Flere tusen kvadratkilometer natur skal bygges ned i åra som kommer, med store følger også for klima. På Sunnmøre kan de få et ruvende gondol-anlegg i populære Sulafjellet, planlagt av selskapet Flakkgruppen. Besteforeldrenes klimaaksjon mener det er tid for å tenke seg grundig om.
