Organisasjoner fra hele Norden legger press på sine regjeringer før FNs kommende naturtoppmøte i Colombia i slutten av oktober. Situasjonen er alarmerende. Vi mennesker har tatt i bruk og forandret 75 prosent av klodens overflate. Organisasjonene har levert en rekke konkrete forslag til hva som må gjøres for å snu denne utviklinga.
For to år siden var Norge blant pådriverne for FNs store naturavtale. På fredag kom oppfølgeren i form av en stortingsmelding og det regjeringa kaller «handlingsplan for naturmangfold». – Det ble et antiklimaks, og både miljøbevegelse og forskere etterlyser nå sterkere styringsvilje og tydeligere retningslinjer i norsk naturpolitikk.
I Norge har vi laks i 500 vassdrag og 25 prosent av laksebestandene i verden. Det gir oss et særlig ansvar for å ta vare på arten. Men i 2021 og 2023 var antallet laks som kom inn fra havet for å gyte det laveste noen gang. Og 2024 ser ut til å bli verre. Flere elver er stengt og det høstbare overskuddet nærmer seg en dramatisk krise.
Norsk natur slaktes og parteres i et urovekkende tempo. Nær 4000 kvadratkilometer vil bli nedbygd i årene fremover, ifølge Miljødirektoratet. Det har store følger for samfunn, livsmangfold og klima, og på Arendalsuka i august har Universitetet i Bergen invitert til debattmøte om saken, – med bl.a. BKAs generalsekretær i panelet.
Mens vi andre lever våre hverdagsliv, holder politikerne møter om et tilsynelatende kjedelig, men utrolig viktig tema: kommunens arealplan. I Drammen har BKA lenge arbeidet for å få den endra, for å hindre at naturområder blir nedbygd. – Nå når dette likevel er vedtatt, må vi håpe at Statsforvalteren griper inn! sier Elisabeth Briseid.
BKAs generalsekretær Andrew Kroglund har vært på naturseminar på Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Der hadde organisasjonene Sabima og WWF trommet sammen fagfolk for å dra oss gjennom stoda i norsk natur. Der traff han også journalist Marit Beate Kasin og fikk en samtale om hennes kritikerroste bok: Naturparadokset
Samspillet mellom biosfære og atmosfære er utslagsgivende for jordas klima. Under halvdelen av våre CO2-utslipp havner i atmosfæren og gir global oppvarming. Resten blir tatt opp i naturens karbonlagre. Derfor er god naturforvaltning så viktig, og spesielt de karbonrike myrene – som må vernes mot videre drenering og utgraving.
Store deler av Oslofjorden er døende. Torsk og blåskjell er nesten borte. Problemene øker år for år, og en hovedårsak er nitrogen, i form av avrenning fra landbruket og utslipp fra renseanlegg. I denne situasjonen har en fabrikk fått løyve til å tidoble sine nitrogenutslipp! Besteforeldrene i Drammen krever at vedtaket blir omgjort!
Hva står igjen fra regjeringen Støre om 100 år? Nedbyggingen av norsk natur kan bli det mest synlige, skriver Bård Harstad, professor i politisk økonomi ved Stanford University. Norge fører en utdatert naturpolitikk som er parkert av andre land – som tar sine miljøforpliktelser på større alvor. Vi bør lære av de beste før det er for sent!
Også klima- og miljøministeren ble bekymra da han fikk se omfanget av naturraseringer i Norge slik NRK har dokumentert. 44 000 inngrep på fem år! Bjelland Eriksen vil likevel ikke gjøre noe med det lokale sjølstyret. Kommunene er opptatt av naturverdier, hevder han. Problemet er at de ikke har god nok oversikt. – Tror han på det sjøl?
