Planer om en ny bydel i vannkanten, Skien Brygge, har skapt strid, og BKA Grenland har engasjert seg sterkt mot det de mener er lite gjennomtenkt med tanke på fare for klimaskader og flom. Miljøkrav er blitt noe skjerpa, men utbygginga vil gå sin gang – fordi heller ikke overordna myndigheter tenker nok langsiktig eller forebyggende.
Miljø-motstanderne mot Arctic Center-prosjektet i Tromsø har nå fått advokathjelp. Det ble nødvendig slik konflikten med kommunen har utvikla seg, med komplisert juss og klager til statsforvalter og departement. Besteforeldrenes klimaaksjon mener saken bunner i en politisk prioritering og tenkemåte som tida har løpt fra.
«Stortinget må ta umiddelbare og nødvendige grep, slik at kunnskapen blir satt i arbeid og norsk natur og de naturgodene det norske samfunnet er avhengige av får den handlingsorienterte innsats de trenger og fortjener.» Slik begynner et forskeropprop som kritiserer norsk naturpolitikk, og på kort tid har samla nær 800 underskrifter.
Hva gjør klimaendringene med naturen i nord? Dette var tema for BKA i Troms sitt åpne folkemøte nå 21. november. Lokallaget jobba hardt med annonsering i forkant, og brukte løpesedler, facebook, kinoreklame og avisannonse. Og arbeidet bar frukter – møtet trakk godt med folk, både gamle BKA-travere og mange nye fjes!
I Tromsø er det planar om eit naturinngrep over 8.000 mål myr, skog og fjell. Her skal det bli skisportanlegg, slik investorane har drøymt om sidan 1980-talet. Ein av dei er byens ordførar. – Men det skjer ikkje utan kamp, lover BKA, NU og andre miljøinteresser. Inngrepet er så voldsomt at det bør bli ei nasjonal sak, meiner Ingunn Elstad.
10. oktober inviterte BKA og de andre i Naturnettverket Indre Østfold, til åpent møte med professor emeritus Sigmund Hågvar. Naturen er vårt rike karbonlager, når vi bygger ned den, øker utslippet av klimagasser, forklarte han. Uforstyrret natur er også nødvendig for å bevare mangfoldet av dyr, fugler og insekter, – og vår egen helse.
Organisasjoner fra hele Norden legger press på sine regjeringer før FNs kommende naturtoppmøte i Colombia i slutten av oktober. Situasjonen er alarmerende. Vi mennesker har tatt i bruk og forandret 75 prosent av klodens overflate. Organisasjonene har levert en rekke konkrete forslag til hva som må gjøres for å snu denne utviklinga.
For to år siden var Norge blant pådriverne for FNs store naturavtale. På fredag kom oppfølgeren i form av en stortingsmelding og det regjeringa kaller «handlingsplan for naturmangfold». – Det ble et antiklimaks, og både miljøbevegelse og forskere etterlyser nå sterkere styringsvilje og tydeligere retningslinjer i norsk naturpolitikk.
I Norge har vi laks i 500 vassdrag og 25 prosent av laksebestandene i verden. Det gir oss et særlig ansvar for å ta vare på arten. Men i 2021 og 2023 var antallet laks som kom inn fra havet for å gyte det laveste noen gang. Og 2024 ser ut til å bli verre. Flere elver er stengt og det høstbare overskuddet nærmer seg en dramatisk krise.
Norsk natur slaktes og parteres i et urovekkende tempo. Nær 4000 kvadratkilometer vil bli nedbygd i årene fremover, ifølge Miljødirektoratet. Det har store følger for samfunn, livsmangfold og klima, og på Arendalsuka i august har Universitetet i Bergen invitert til debattmøte om saken, – med bl.a. BKAs generalsekretær i panelet.
