Hvorfor har det skjedd kjempemessige klimaendringer i Jordas tidligere historie? Og hvorfor skjer klimaendringer i dag? Hvorfor er CO₂ en sterk drivhusgass? Hva er sikkert og usikkert når det gjelder klimautviklingen? Hva er de bakenforliggende årsakene til veksten i utslipp av drivhusgasser? Hvilke muligheter eksisterer for å stoppe den farlige globale oppvarmingen? Og hvorfor trenger vi enda ei bok som prøver å besvare disse spørsmålene, når det allerede finnes så mange andre? Vi har spurt forfatteren Ole Andreas Øren, som nylig har gitt ut «Under overflaten på klimaproblemet» (Kolofon forlag, 2016).

Pave Frans’ mye omtalte klima-encyklika Laudato Si’ foreligger nå i norsk utgave (St. Olav forlag). I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet «Den grønne pave» etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, og det urettferdige i at det er de fattigste blant oss som må bære den tyngste byrden ved vår uforstand og misbruk av ressurser. «Vi har glemt at vi selv er jord», skriver han i innledningen.

For å løse klimakrisen må vi endre menneskers grunnleggende verdier, hevder den danske forfatter og debattant Jens-André P. Herbener, som har sagt opp sin stilling som religionsforsker for å vie seg helt til klimakampen. Han sikter til religion, men i en norsk sammenheng burde man nok si livssyn, ettersom utfordringen gjelder human-etisk forbund og ny-ateister så vel som kirkene og moskeene og de troende, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Herbeners bok «Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.» Den kom ut i Danmark i fjor, og en norsk oversettelse er nettopp blitt lansert av Flux forlag.

En omlegging fra oljeøkonomien til en bærekraftig økonomi er en varig endring vi ikke kan vike unna, sa Anders Bjartnes  da han presenterte sin nye bok forrige uke. Han la til at det først og fremst er de to store regjeringsbærende partiene han appellerer til; det er de som har mulighet og makt til proaktivt å endre Norge og unngå at vi bare driver med strømmen og går på en smell. – Alternativet til at verden handler nå, er at alvorlige klimaendringer slår til senere i hundreåret og rammer våre barn og barnebarn med brutal kraft. Det er dette vi må unngå, og det er denne frykten som er bakgrunnen for mitt engasjement i klimasaken.

Professor i biologi Dag O. Hessen er kjent som en av landets beste formidlere av forskning og vitenskap og har utgitt en rekke populærfaglige bøker om evolusjon, om biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi. Med bakgrunn i klimadebatten er han nå blitt inspirert til å skrive det han kaller en «biografi» om grunnstoffet karbon – C. Det er livets sentrale element, og det meste av livsprosessene i naturen involverer karbon på en eller annen måte. Sammen med to oksygenatomer oppstår det skjebnesvangre trekantforholdet CO₂. Boka «C» er en uformell og personlig engasjert beretning. Ivan Chetwynd har lest den.

Broen til framtiden er ikke olje, kull eller gass. Broen til framtiden er oss, sier Andreas Ytterstad, redaktør for boka som utgis etter konferansen om nye miljøarbeidsplasser tidligere i år. – Det er ikke engang først og fremst vindturbiner til havs, eller nye jernbanelinjer på land. Den energien det haster aller mest med å bygge ut, er de folkelige klimabevegelsene over hele verden! En bok forandrer ikke verden, vil nok noen si. Men hvis folk og organisasjoner som vil bygge Norge på ny, kan samles mellom to permer, tenker jeg at enda flere folk i neste omgang kan samles om enda klarere krav. Vi trenger en klimaløsning nedenfra.

I boka «Nattog til Syden» tar Tormod E. Eitrheim et oppgjør med jernbanepolitikken i Norge de siste åra. Eitrheim har gjort er stor og grundig jobb som fortjener oppmerksomhet, mener togreise-entusiast Finn Bjørnar Lund. Boka tar for seg spillet om norsk jernbanesatsing for 20 – 30 år siden og fram til i dag. Den ser også på den eksplosive utviklinga av høghastighetstog internasjonalt, og gir overbevisende argumenter for at jernbane har framtida for seg som transportløsning. Det gjelder både av hensyn til rask, effektiv kommunikasjon, til klima og miljø og til menneskelig trivsel. Men i Norge har ikke forståelsen for dette nådd fram til politikerne.