Hvordan kan vi (over)leve i dagens – og morgendagens – verden? Ivan Chetwynd har lest to vidt forskjellige bøker som forsøker å svare på dette som opptar alle klima-besteforeldre: Knut Ivar Bjørlykkhaug og Arne Johan Vetlesen (red): Det går til helvete. Eller? Om kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid. (Dinamo 2020) 2) Petter Gulli: HÅP. En praktisk guide for klimaoptimister (Aschehoug 2020)
Det er ikke hverdagskost når det i Norge utgis en bok på 500 sider om klima og miljø. Men så er det ingen gjennomsnittsnordmann som har skrevet den, heller. Forfatteren Andrew Kroglund har lang erfaring i arbeid for en rekke miljøorganisasjoner, hjemme og internasjonalt. Ivan Chetwynd synes «Termostat» er blitt en imponerende bok – som nesten slår leseren til jorden, men også gir nytt håp.
Hva gjør vi når vi blir konfrontert med ubehagelige sannheter, som ikke passer vår sjølforståelse og egeninteresse? Vi stritter imot og holder fast på status quo så langt det er mulig, viser den amerikanske historikeren Barbara Freese i en ny bok. Den handler om dem som har forsvart det meste, fra slavehandel til klimaforurensing. Med skjønnmaling, og om nødvendig med løgn og bedrag.
Gaute Eiterjord gikk tidligere i år av som leder for Natur og Ungdom. Nå har han skrevet bok med den lange og talende tittelen «Klimaopprøret. Kunsten å hamle opp med tafatte politikarar, klimafornektande gubbar og andre nettroll som øydelegg framtida di.» (Aschehoug 2020) Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon har lest den, og synes det er en viktig bok – for alle.
Biologen Katrine Lekang har gitt ut boka «@Ally_Trip», og Bente Marie Bakke, nestleder i BKA, har lest og latt seg begeistre. Alle som har barnebarn – eller klimaskeptikere – i familien bør gi dem denne boken i gave, sier hun. – Her formidles livsviktig kunnskap på en fengende måte. Men også at kunnskap ikke er nok i seg selv, og at det haster med å ta styringen over det som skjer i verden.
Mange av oss blir svar skyldig i møte med barn og unge som spør om sine framtidsutsikter. Om klodens framtidsutsikter. Har vi samvittighet til å avfeie med forsikringer om at «det går sikkert bra, vi finner nok på noe smart»? Beate Nossum kommer oss til unnsetning med den ferske boka «Klimapraten», skriver Inger Bentzrud i Dagbladet. Innhold: 25 spørsmål. Rolleliste: To tenåringer og en mor.
Gro Nylander har lenge vært en populær nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, med sin karakteristiske utadvendte miks av faglighet og folkelighet. Den går igjen når hun nå gir ut bok om gleden og alvoret ved å være besteforelder. Et overflødighetshorn av hverdagsvisdom, gode observasjoner, kunnskaper og humor, formidla på en måte mange vil kjenne seg igjen i. Særlig kvinner, naturlig nok.
Ivan Chetwynd har lest to fascinerende og skremmende bøker. «Fossil Capital» forteller historien om kullet og oljens grunnleggende betydning for framveksten av industrivekstsamfunnet. «Den ubeboelige planeten» viser hvordan forbrenningen og de enorme globale utslipp ugjenkallelig endrer menneskenes hjem. Hva vil være igjen, av naturens rikdom og skjønnhet, for våre barnebarn?
Det finnes mengder av bøker om global oppvarming. Men ikke mange om hvordan vi havnet i denne krisesituasjonen, med en slik mangel på kollektiv fornuft. En som prøver er sosiologen Linn Stalsberg. I sin nye bok «Det er nok nå» går hun til felts mot nyliberalismen – en drøm om grenseløs materiell lykke, som har vist seg å bli et mareritt for natur og mennesker. Ivan Chetwynd har lest den.
Ivan Chetwynd omtaler nye bøker for nettsida. Denne gangen tar han for seg antologien «This is not a drill. An extinction rebellion handbook.» (Penguin 2019), sammen med den franske sosiologen Bruno Latours “Down to Earth. Politics in the New Climatic Regime” (Polity 2019). Begge stiller det samme, store spørsmålet: Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve videre på jordkloden?
