Troen på at mennesket er grunnleggende egoistisk er rotfesta, og brukes gjerne som forklaring på at vi ikke greier å løse klimaproblemene: Vi er programmert til å tenke kortsiktig og på oss selv. Men Rutger Bregman, historiker og kontrær optimist, påstår motsatt: «Folk flest er gode» heter boka hans. Andrew Kroglund synes den er befriende å lese!
Vitenskapsjournalisten Ole Mathismoen leverer i sine nye bok «Varm is», kalde fakta om klimaendringer og issmelting. Styrken ved boken er ikke minst forfatterens arbeid med disse spørsmålene over mange år. Dette vet og kan han mye om. Han nøster opp detaljene i det stor bildet, på en måte som gjør det til svært spennende lesing.
Da professor Thomas Hylland Eriksen gjestet BKAs klimakafé i høst, nevnte han en ny bok om filosofi: «Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden» av Roman Krznaric (Res publica 2021). Det viser seg å være årets mest radikale bok om klima- og naturkrisene – bokstavelig talt «radikal» fordi den handler om røttene til krisene vi står i.
Bjørn Samsets murstein 2070 har en ambisiøs undertittel, men den kunne ha vært utvidet: «Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den – forklart på en måte du kan forstå». Samset er nemlig en glimrende pedagog. Han bruker enkle, men velvalgte bilder for å forklare innviklede vitenskapelige prosesser, sier Ivan Chetwynd.
Penelope Lea har vært klimaaktivist i halve livet sitt – 8 år. I løpet av de årene har hun opplevd mye og møtt mange mennesker. Nå har hun utgitt en bok som formidler dette på en personlig og saklig måte, like interessant for voksne som for ungdom: «I hverandres verden. 11 samtaler om klima, natur, aktivisme, politikk og menneskerettigheter.»
Nora Heyerdahl er 21 år, klimaaktivist og lokalpolitiker for MDG. Boka hennes «OK boomer» blir kritisert for å skape kunstige konflikter mellom generasjonene. Men Ivan Chetwynd synes den frisk og informativ, og en påminning om at de voksne faktisk må ta et større ansvar. De unge har noen ganger rett til å være drittsure på oss!
– De er jo ikke til noen verdens nytte, er de vel? Men akkurat dét er en av de største tankefeilene vi gjør når det gjelder natur, forklarer paleontolog Lene Liebe Delsett i en ny bok. Ivan Chetwynd har lest den og synes hun har et viktig budskap: Vi redder ikke menneskene, hvis vi ikke lærer å verdsette det som er «unyttig» – for oss.
Inge Eidsvåg, kjent og kjær forfatter, skolemann og foredragsholder – selvfølgelig mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, har gitt ut en ny bok: «I livets skole. Rapport fra en avgangselev.» (Cappelen Damm, 2021) Ivan Chetwynd har lest den, og kaller den et manifest for humanisme og en gullgruve av livsvisdom.
Redaksjonen har fått et brev, fra Per Bjørn Foros i Trondheim: «Kjære medlemmer i BKA; dette er en frimodig henvendelse fra et urmedlem. Det har seg slik at jeg har skrevet en ny bok, som bærer tittelen ‘Bilder fra det moderne’. Den er i alle besteforeldres ånd, i den forstand at den handler om vår selvforståelse, og er en slags generasjonshistorie.»
BKA ønsker å påvirke stortingsvalget 2021. Vi blander oss ikke inn i valg i andre land. Vi gleder oss når norske idrettsutøvere eller kulturpersoner gjør det godt. Vi feirer 17. mai, dagen som samler hele folket. – Og dette er den «nasjonalisme» som forfatteren Anatol Lieven mener er nødvendig, hvis vi skal løse den internasjonale klima- og naturkrisen.
