Hva i all verden skal jeg si om meg selv? spør Thelma Kraft når vi vil vite mer om den nyvalgte lederen for Besteforeldreaksjonens aktive lokallag i Bergen og omland. Jeg får vel begynne med å fortelle at jeg er vokst opp som enebarn i etterkrigstidens Bergen, i et typisk arbeiderstrøk hvor de fleste mødrene var hjemmeværende. Om ettermiddagene ble vi barn jaget ut i gaten for far skulle hvile middag! Min viktigste lærdom i hjemmet var at alle mennesker har samme verdi uansett bakgrunn og posisjon, samt å stå opp for mine meninger og uttrykke disse klart og tydelig. Det siste har nok ikke alltid vært like populært, må jeg kanskje tilføye …

Noen ganger er jeg fristet til å bare trekke meg tilbake på småbruket vårt i Froland og minimalisere fotavtrykket, sier Ellen Schei Tveitdal. Den pensjonerte læreren har tatt på seg jobben som leder for lokallaget av Besteforeldreaksjonen i Arendal og omegn. Hun tenker på sin mormor som levde i et samfunn med kystfiskere i Trøndelag, som eide og forbrukte svært lite uten å være preget av hverken savn eller rastløshet. – Når jeg tar inn over meg dagens vekst og materielle overforbruk forteller det meg at vi ikke har skjønt alvoret. Jeg tror tiden er overmoden for en ny Churchill eller en ny Martin Luther King. Eller trenger vår tid andre former?

Pensjonert diplomat Sverre Stub er førstemann ut i en ny serie med portretter av medlemmer i Besteforeldreaksjonen. Han er utdannet siviliøkonom og har bak seg en variert karriere som bl.a. ministerråd i Paris, leder av UDs avdeling for ressurser og miljø, spesialrådgiver for europeisk sikkerhet samt ti år som ambassadør i Amman og Athen. Et spennende arbeid for det han betegner som en i store trekk meget god norsk utenrikspolitikk. En av de oppgavene som har gitt ham størst personlig tilfredsstillelse, var da han på slutten av 1980-tallet arbeidet i Genève for gjennomslag internasjonalt for Brundtland-rapporten om bærekraftig utvikling.